Om å tale over pornografi

Det er ikke ofte du går i kirken en vanlig søndag, eller går på et kristent møte, og får høre noe som helst om pornografi. For å si noe om hvor ofte det skjer, kan jeg for min del si at jeg husker 1 tale i Storsalen for 23 år siden. Det er alt, i hvert fall for meg.

Jeg er ikke spesielt opptatt av pornografi. Er vel en gjennomsnittlig gutt, kan jeg tenke meg. Jeg har aldri nevnt det i noen taler, så vidt jeg kan huske, før jeg brukte 5-7 minutter av en 25-minutters tale på Sagavoll for noen helger siden. Og selv da var det ikke hovedpoenget i talen.

Jeg visste hva jeg gjorde, og jeg visste hva jeg sa. Jeg sa til og med i talen at når jeg først nevnte dette, ville nok folk kanskje bare huske det temaet i talen, og ikke alt det andre jeg snakket om. Jeg talte over å leve hellig. Og mine hovedpoeng lå på andre steder enn porno, som jeg brukte som et av to eksempler. Da jeg la ut talen min på bloggen, droppet jeg disse eksemplene for at hovedpoenget skulle stå alene.

Men hva opplever jeg? Jo, samtlige tilbakemeldinger handler om at jeg talte om porno. Altså, bare det å nevne dette temaet, tar all oppmerksomhet fra resten av det en vil si. Det er interessant. Og det forklarer også kanskje grunnen til at det så sjelden blir nevnt i prekener.

Men er det riktig at et slikt tema bør ligge utenfor vanlig forkynnelse? Kun som seminartema for spesielt interesserte? Jo mer jeg tenker over det, jo mer blir svaret nei. Og derfor ville jeg ta det opp denne gangen.

Det er blitt gjentatt til det kjedsommelige at kirken er så opptatt av sex. Jeg er veldig uenig. Kirkens menn og kvinner tør ikke nevne sex i sin forkynnelse. Det kan nesten se ut som de ikke syns det er viktig i det hele tatt. Og derfor plages vi kanskje litt dersom vi skulle, helt uventet, plutselig komme opp i en situasjon der det blir tatt opp.

Mange kristne menn (og sikkert også kvinner) er pornoavhengige. Amerikanske undersøkelser viser at konservative kristne til og med kanskje oftere enn andre. Jeg har både før og etter min tale fått tilbakemeldinger fra kristne gutter om at dette er et stort problem blant kristne gutter i våre sammenhenger også. Og for meg, hvis jeg skal være helt ærlig, er det avhengigheten, denne altoppslukende og tids- og pengeslukende, konsentrasjonsslukende etc. avhengigheten som er det verste ved pornoen. Derfor må vi samtale og tale om dette, ikke for å fordømme hverandre, for det har vi ingen grunn til, men for å hjelpe hverandre til å bli frie mennesker.

Den superkjente gospelartisten Kirk Franklin stod fram på Oprah med sin pornoavhengighet. Pornoen ga han selvforakt og fungerte som et dop. Og de fleste av oss må vel si at vi skjønner hva han snakker om.

Hvis det blir tatt opp i en preken at pengebruken din har med Gud å gjøre, vil du sikkert kjenne litt dårlig samvittighet, men godta at det tas opp søndag etter søndag, i møte etter møte. Hvis det er slik at de aller fleste menn, og flere og flere kvinner, bruker porno daglig, eller ukentlig, hvorfor skulle ikke også dette helt naturlig høre hjemme i kirkens rom? Jeg skjønner at temaet er skummelt, personlig, skamfullt, men det er neppe noen god grunn til at det aldri blir nevnt.