Det finnes noen få forskere som mener at Jesus aldri har levd. En av dem er teologiprofessoren Robert M. Price ved Johnnie Colemon Theological Seminary, Florida. Vi skal se litt på hvordan han kommer fram til dette. Mer innflytelsesrik er vel en gruppe forskere ved Jesus-seminaret i Dallas, og en av grunnleggerne dens grunnlegger professor John Dominic Crossan (bildet). De hevder riktignok at Jesus har levd, men at det er svært lite av stoffet i Bibelen som viser "den historiske Jesus". Dette er de to første presentasjonene i boken "The Historical Jesus. Five Views".
Jesus er kun en mytisk figur
Price sitt essay heter "Jesus at the vanishing point". For Price har altså hans forskning ledet ham til det standpunktet at Jesus antakeligvis aldri har levd. Likevel regner Price seg for en kristen og deltar med glede i nattverden hver søndag i sin menighet. En motsetning? Ikke for Price.
Price er først og fremst historiker. Det første og viktigste prinsippet for en historiker er analogiprinsippet. Vi vet ikke hva som hendte i fortiden, vi kan kun sannsynliggjøre. Når vi skal sannsynliggjøre hva som skjedde, må vi sammenlikne med våre egne og andres (troverdige) erfaringer. Siden vi f.eks. ikke nå erfarer at mennesker kan gå på vannet eller at døde står opp, er det lite sannsynlig at det skjedde på Jesu tid også. Man kan tro det likevel, men som historiker vil ikke Price være med på at Jesus og Bibelen skal behandles på noen annen måte enn annen historie.
Det andre viktige prinsippet i Prices historieforskning er ulikhetsprinsippet (uavhengighetsprinsippet). Alle Jesus-ord som har paralleller i jødisk eller tidlig-kristen forkynnelse er sannsynligvis ikke ekte. Hvorfor? Jo, fordi det kun er det som skiller seg ut, er uavhengig, som ville blitt ansett for å være så relevant at man tok vare på det. Det som har paralleller i samtidig tenkning, er mest sannsynlig laget av disse miljøene. Price regner det for overveiende sannsynlig at de første kristne har skapt Jesus-ordene, ja, hele Jesus-fortellingen.
Det tredje prinsippet dreier seg om idealtyper. Religiøse tanker skaper visse idealtyper, som f.eks. død-og-oppstandelses-guder, som samtidige historier og hendelser blir tolket i lys av. Hvis en ny historie spiller på gamle og kjente religiøse historier, er det stor sannsynlighet for at det er lite originalt stoff i den nye. Dette er tilfellet, i følge Price, med Jesus.
Det fjerde prinsippet er at konsensus ikke er et kriterium. Sannheten ligger aldri i midten mellom ulike forskere, heller ikke nødvendigvis i det som forskere er enige om. Enhver hypotese må vurderes kun ut fra seg selv, og da kan en ytterliggående teori vise seg å være den beste.
Det femte prinsippet er at alle konklusjoner til enhver tid må kunne justeres.
Hvorfor kommer så Price til at Jesus mest sannsynlig aldri har eksistert?
- Paulus viser ingen referanser til noen historisk Jesus
- Utenombibelske tekster om Jesus er laget av kristne
- Mesteparten av Jesus-historien i evangeliene har paralleller i GT, i andre religiøse død-og oppstandelses-guder og i mytiske heltefortellinger
Hevder Price. Og han får flengende kritikk fra flere av de andre bidragsyterne i denne boken. Det må sies at Price er kontroversiell, og ingen av de andre forskerne er med på at Jesus ikke har eksistert. Kritikken går både på noen av prinsippene, på bruken av prinsippene, på bruken av Bibelen, og ikke minst på hans lesing av Paulus. Jeg kommer tilbake til dette i senere bloggposter.
Jesus var først og fremst forkynner av Guds rike
Crossan sitt essay heter "Jesus and the Challenge of Collaborative Eschatology". Den historiske Jesus var en gallileisk jøde innenfor Jødedommen innenfor Det romerske riket. Crossans metode begynner ikke med Jesu ord og gjerninger, men med å forstå Det romerske riket og den jødiske tradisjonen. Først når denne rammen rundt Jesus er på plass, kan man begynne å se på hvilken plass eller rolle Jesus hadde i dette.
Crossan anerkjenner både eksistensen av Q-evangeliet (noe ikke alle gjør) og Thomasevangeliets uavhengighet. Det er i dette materialet Crossan mener vi finner de tidligste Jesus-ordene. Selv om ikke "tidligste" ikke garanterer ekthet, må det være gode argumenter for at de ikke er det og at senere Jesus-ord skulle være det.
I sitt studium av Det romerske riket finner Crossan at keiser Augustus blir tiltalt med følgende titler: Guddommelig, Guds Sønn, Gud og Gud av Gud, Herre, Forløser, Frigjører og Verdens Frelser. Dette var altså ikke titler som var ukjente og som bare ble brukt om Jesus. Tvert i mot, disse ble brukt før de ble brukt om Jesus.
Eskjatologi viser til Guds visjon for det femte riket (Daniel 7) eller det siste riket på jorden. Det handler ikke om jordens undergang, men om jordens forvandling, om slutten på ondskap, urettferdighet, vold og imperialisme.
Mens den romerske visjonen dreide seg om å opprette sitt storrike gjennom vold, var den jødiske forestillingen om opprettelsen av riket en visjon om ikke-voldelig opprettelse. Rettferdigheten ville seire, og det ville bli fred. Likevel på Jesu tid var det en utbredt forestilling om at Messias skulle komme og opprette det nye riket ved å kaste ut romerne.
Også her vil jeg hoppe over mye av argumentasjonen til Crossan, men kort oppsummere. Ved å forstå Romerriket, forhistorien til Herodes Antipas som ble kalt "Jødenes Konge", historien til Johannes Døperens eskjatologiske budskap om at riket var nær, vil vi se at Jesus skaper et paradigmeskifte i den eskjatologiske forventningen.
Døperen Johannes forkynte at Guds rike snart ville komme. Han ble drept av Herodes, og likevel kom ikke riket. Jesus så dette, og lærte av det. Han forandret dermed på budskapet. Jesu budskap var at Guds rike allerede hadde kommet, og det er vi som skal virkeliggjøre det gjennom ikke-vold og gode gjerninger. Ved å gjøre dette utbrer vi Guds rike, det er avhengig av oss, av vår etikk. Jesu budskap var først og fremst et etisk budskap. Det er dette budskapet vi er kalt til å fortsette.
Hva betyr dette? Først og fremst at det er Jesu budskap som er det viktige, etikken. Jesus-seminaret i Dallas er kjent for å stemme over Jesus-ordene i Bibelen og på den måten avgjøre hvilke som mest sannsynlig er ekte. For mange kristne er dette det samme som å ikke stole på evangeliene. Men den viktigste kritikken mot Crossan ligger nok på hva slags Jesus man sitter igjen med, ikke en Gud eller Guds sønn, men en mann med et etisk Messias-budskap.
Jeg mener det er viktige og gode argumenter både mot Price og Crossan. De to neste forskerne ut er Luke Timothy Johnson og James D.G. Dunn, og jeg trenger ikke å legge skjul på at jeg har langt mer sansen for disse to sine argumenter. Litt mer "konservative", men forskningen er like seriøs. Darrell L. Bock er sistemann ut. Han presenterer et evangelisk-konservativt syn på Jesus-spørsmålet. For meg er han ikke like interessant. Men la det likevel være sagt: Alle fem forskerne har bra ting å komme med, også de jeg er helt uenige med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar