Så sier han som er høyt opphøyet,som troner evig og heter Den hellige:I det høye og hellige bor jegog hos den som er knust og nedbøyd i ånden.Jeg vil vekke de nedbøydes ånd til livog gjøre de knustes hjerter levende (Jesaja 57,15)Dere skal være hellige for meg, for jeg, Herren, er hellig,og jeg har skilt dere ut fra de andre folkene, for at dere skal høre meg til (3 Mos 20,26)Menneske, Herren har jo sagt deghva godhet er, og hva han krever av deg:at du skal gjøre det som er rett,vise trofast kjærlighetog vandre ydmykt med din Gud (Mika 6,8)Sett derfor all deres iver inn på å la troen føyes sammen med et rett liv, og det rette livet med innsikt, innsikten med selvbeherskelse, selvbeherskelsen med utholdenhet, utholdenheten med gudsfrykt, gudsfrykten med søskenkjærlighet og søskenkjærligheten med kjærlighet til alle. For dersom alt dette finnes hos dere og får vokse, da vil dere ikke være uvirksomme og uten frukt, dere som kjenner vår Herre Jesus Kristus. Men den som mangler dette, er nærsynt, ja, blind, og har glemt at han er blitt renset for sine tidliger synder. (2 Pet 1,5-8)
Å være hellig er å være utskilt fra noe. Det handler om tilhørighet, om hvem du tilhører.
Å være nedbøyd i ånden, å ha et knust hjerte, er å se sin egen svakhet og utilstrekkelighet i forhold til hva et rett liv er. Da har man ingen annen mulighet enn å be om nåde, siden man ikke klarer å leve et rett liv av seg selv. Den som trenger nåde, får nåde. Og nåden er et nytt liv.
Å være en kristen er å følge etter Jesus, å gå i hans fotspor, å ta etter han, ja til syvende og sist å likne Jesus. Et hellig liv er å leve et Jesus-liv. Hva skal du gjøre? Se på Jesus. Hva skal du streve etter? Se på Jesus. Hva skal du bli? Se på Jesus. Du får Guds nåde, og du er kalt til å leve et rett og rent liv slik Jesus gjorde.
Dette er ikke vanskelig. Dette er en oppgave som er mer typisk og lettere for den enkle Forrest Gump enn for den intellektuelle professoren. Den intelligente står alltid i fare for å omformulere og problematisere dette enkle ordet fra Jesus: "Følg meg".
Det første stedet du må følge Jesus, er opp på korset. Han døde der. Det vet du. Men også du må dø der, på korset. I tro må du la det gamle, syndige mennesket dø. Det er først da du blir en kristen.
Det neste stedet du må følge Jesus, er til oppstandelsen. Jesus oppstod fra de døde. Det vet du også. Når du i tro har korsfestet ditt gamle menneske, vil et nytt menneske oppstå. Dette kalles å bli født på nytt. Dette er nåde. Det er det nye livet som nå skal leves. Det hellige livet.
Du tilhører ikke lenger denne verden. Du tilhører ikke lenger deg selv en gang. Du tilhører Gud. Han har kjøpt deg med sitt liv. Du blir hellig fordi han som eier deg er hellig. Siden du er hellig, lev da som hellig.
Kanskje folk i Norge ikke lenger kjenner et ord som hellig, bare ordet skinnhellig? Skinnhellig er en som er hellig utenpå, men råtten inni. Kanskje du tenker at det er akkurat det du er også, råtten inni? Det er faktisk ikke noen dum tanke. Bare la det råtne. Alle som har en hage vet at noe må dø for at noe nytt skal oppstå. Ikke alt du har inni deg bør leve fordi det ikke gjør deg godt.
Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på innsikt og dømmekraft, slik at dere kan forstå og avgjøre hva som er viktig og stå rene og uten feil på Kristi dag. (Fil 1, 9-10)
Det handler om å se, om å bedømme, om å ha rett innsikt, rett fokus. Den som er moden, ser konsekvensene av sine handlinger. Den som har levd en stund, vet at det er på frukten treet kjennes. Den som har blitt voksen, vet at for at den gode frukten skal komme, må man vite hva som gir vekst og hva som hindrer vekst.
Ignatius av Loyola skriver: "Det er karakteristisk for den onde ånden å gnage, bedrøve og skape hindringer gjennom å uroe sjelen på falsk grunnlag, slik at den ikke gjør fremskritt. For den gode ånden er det typisk å gi mot og kraft, trøst og tårer, ideer og ro, idet den gjør alt lett og rydder vekk hindrene for ytterligere fremskritt når det gjelder gode gjerninger".
Gud er hellig. Også du er hellig. Så lev da et hellig liv.
Jeg fant igjen den gode ånden i kveld, den sprang ut av Bjørn eidsvågs munn. En ånd som trøster, reiser opp og gir livsmot. 600 mennesker stod på hellig grunn da "eg ser" fylte Askim kulturhus. Vi gikk ut i den mørke vinternatten, så opp på stjernene og tenkte: det får komma det som komme. Eidsvåg er en vekkelsespredikant av Guds nåde.
SvarSlettTakk for at du la ut et utdrag av talen din på bloggen, veldig greit for oss som dessverre ikke hadde mulighet til å komme på volleyballtreffet!
SvarSlett