En blogger om blogging og kritikk av blogging

Jeg er en gammel mann på over 40 som syns sosiale medier er veldig spennende. Jeg har i tre år nå etablert meg som aktiv både på Facebook, Twitter og som Blogger. Jeg syns det er artig, men det syns visst ikke alle. Når jeg hører at folk er bekymret for meg og min aktivitet på sosiale medier, må jeg virkelig sette meg ned og rydde opp litt i hva jeg gjør og ikke gjør.

La meg gjøre det klart med en gang: Jeg blogger først og fremst fordi jeg syns det er veldig, veldig moro å skrive. Jeg måler ikke verdien i hva jeg skriver i antall lesere. Da er jeg på feil klode. Mine emner ligger innenfor livssyn, kristendom, apologetikk, etikk, samfunn, bøker, etc. Man får ikke mange lesere av slik.

Målet med det jeg blogger er at mine lesere skal bli klokere og bli nysgjerrige på nye bøker, nye tema, etc. Jeg ser altså min blogging som en privat gren av mitt pedagogiske kall her i livet. Men også å kunne være helt ærlig om hva jeg faktisk tenker om kirken, prester, kristne, etc. Om jeg provoserer noe der, så gjør ikke det noe for meg. Det er jo bare å uttrykke sin uenighet. Kommentarfeltet er åpent for sånt.

Også tuller jeg litt av og til. Med fare for å være useriøs.

Hva jeg ikke blogger om:

• Jeg er svært lite privat på min blogg. Meningene mine står stort sett i fokus.
• Mine erfaringer klinger med når de utgjør bakgrunn for et poeng.
• Jeg er altså ikke en blogger som skriver dagbok.
• Jeg blogger aldri om barna mine, eller om kona mi.
• Det vil være vanskelig og heller ikke noe mål for meg å ikke komme innpå arbeidsplassen min noen ganger, men da i positive vendinger som burde være mer reklame enn til byrde.
• Ingen taushetsbelagte opplysninger på jobb kommer på trykk her.

Jeg tør faktisk påstå at jeg er en svært bevisst blogger. Men jeg er ikke mindre menneske enn at også jeg sikkert ikke alltid har tenkt på alt når jeg skriver.

Jeg tar gjerne opp tema som i kristne sammenhenger lenge har levd som tabu, fordi jeg mener tabuer ødelegger. Jeg innrømmer jo at jeg da lett kan får stemplet som "sexfiksert", "pornofiksert", eller hva det måtte være. Jeg kan leve med det, men tror ikke det stemmer mer på meg enn på de fleste andre.

Hvor mye tid bruker jeg? Jeg skriver veldig raskt. Det tar meg et kvarter - en time å skrive innlegg. Det gjør jeg nå 2-4 ganger i uka. (Ja, jeg skrev 3 om dagen i begynnelsen. Men da var det akkurat som om en propp løsnet. Det var så gøy å skrive. Men heller ikke det syns jeg er noe stort problem siden jeg visste at dette gjelder en kort periode)

Jeg skriver ikke innlegg hvis jeg ikke har noe å skrive om.

På Facebook har jeg mange venner. Det er veldig, veldig mange tidligere elever, barndomskamerater, studiekamerater, slekt og venner. Jeg skriver mye tull der, og noen blir kanskje støtt av at en lærer bare tuller og herjer rundt der. Jeg bruker faktisk ikke mye tid der heller. Kommer jeg på noe morsomt å skrive, logger jeg inn og legger ut kommentaren og går stort sett ut igjen med en gang. Jeg gidder aldri å chatte. Og jeg leser bare de oppdateringene som ligger i bildet akkurat når jeg logger meg på.

Det samme mønsteret har jeg på Twitter. Jeg skriver fort, kommenterer fort, og går ut derfra igjen fort.

Så stemmer det selvsagt at disse kontoene blir sjekket relativt ofte i løpet av den dag. Jeg er en multitasker. Hvor skadelig det egentlig er, vet jeg ikke. Men hvis det er den verste lasten et menneske kan ha, er det vel kanskje ikke så ille.

Jeg jobber fullt og skriver ikke blogg på jobb (Det har skjedd en gang da jeg syns jeg hadde litt god tid), det hender jeg oppdaterer både Twitter og Facebook på jobb, men jeg har veldig få røykepauser.

Denne lille redegjørelsen er til de som har gitt uttrykk for bekymring for meg. Det har ikke rablet for meg, jeg bare blogger litt. Og det er faktisk ikke helt det samme.

Til de som er mot både blogging, Facebook og Twitter og syns det er et forferdelig greie:

1) Jeg tror faktisk det er kommet for å bli.

2) Jeg tror det er lurt at voksne er aktive disse stedene, ved å være voksenpersoner der også. Hvis ungdommer er Facebook-venner med voksne, begrenser det kanskje noen av bildene.

Blogging, som er et supert redskap, bør da vel ikke eies av blondiner, parfymer og tulleting.