Jeg er fullt klar over alle de gode grunnene til ikke å tro på Gud. Likevel tror jeg. (Philip Yancey)

onsdag 26. mai 2010

Trenger troen teologi?

Jeg fikk en gang et taleoppdrag i en pinsemenighet som fikk meg til å undre litt. De ville ha en tale, gjerne utfordrende, men den måtte ikke ha for mye teologi. Du verden, tenkte jeg, har teologien fått et så dårlig rykte. Men teologi fikk de, for jeg kan ikke tale om Gud uten å bruke teologi. Det klarer strengt tatt ikke du heller.

I sin siste bok "Mere Theology" starter professor Alister McGrath med et utrolig godt bilde på hvorfor teologi er nødvendig og hva teologi egentlig er.

Tenk deg at du skuer ut over et landskap. Det er Gud. Det vekker noe i deg. Så ønsker du å forklare hva det er du ser til noen. For å få til det, tegner du kanskje et kart over landskapet du ser. Dette kartet kan aldri gi den samme opplevelsen som selve landskapet, men det kan være til stor hjelp for å kommunisere det. Kartet er teologien.

Teologi er å prøve å sette ord på hva det hele dreier seg om, hvem Gud er. Nå er det stor sjanse for at jeg alene fort vil stirre meg blind på kanskje et lite område av landskapet. Da trenger jeg å bli minnet på alt det andre av andre som også ser. Teologi kan ikke lages bare av ett menneske, men er et produkt av et fellesskap som ser, tegner og forklarer, justerer, osv.

Bibelen, Fornuften og Tradisjonen er leverandørene til teologien. I pinsemenigheten jeg skulle tale i, tenkte de nok at teologi var noe annet enn Bibelen. For hvis jeg sa det som stod i Bibelen, var det jo ikke teologi. Men der tar de nok feil. Teologi er et forsøk på å si det samme som det Bibelen sier. En for enkel teologi blir alltid feil. Bibelen kan ikke settes på en enkel form.

Treenighetslæren, læren om Jesus som sann Gud og sant menneske, osv. er ikke forenklinger, det er ikke lette formler. De er bare forsøk på å sette ord på hva man allerede finner i Bibelen, de er resultater etter nøye granskning av Bibelen. Treenighetslæren er et forsøk på å si noe som overgår forstanden, som peker bakenfor ordene, men som likevel anes, antydes og sies i Bibelen, om enn i en annen form.

Teologi er å bruke fornuften på det som åpenbares. Hvordan henger det sammen? "Vi kan ikke elske Gud uten å prøve å forstå han," skriver McGrath. "Vi kan heller ikke tillate at Gud er Herre i våre hjerter hvis han ikke også er der for å lede vår fornuft."

Også står vi der med en lang tradisjon bak oss. Mange kloke kristne mennesker har etterlatt seg tanker og erfaringer med Gud. Vi kan få lov til å lære av dem. Å studere hva andre har tenkt, sagt og ment om dette landskapet, er en stor gave i møte med Gud.

Troen trenger teologi, ja, den klarer seg ikke uten. Spørsmålet er vel heller om all teologi er god teologi, og svaret der må være nei, er jeg sikker på.

Et moderne menneske kan lett heve seg over tradisjonen. Et moderne menneske kan godt forme sin teologi alene. Men det er vel svært lite sannsynlig at den teologien som snekres hjemme, skulle overgå flere tusen år med drøfting, tenking, og bønn i tusenvis av fellesskap opp gjennom kirkens historie.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar