Vi skriver 15.des 1885. Den gamle prosten i Berlevåg by ville fylt 100 år hvis han hadde levd. Hans to døtre, Martine og Philippa, og resten av den lille menigheten ønsker å stelle i stand til en enkel markering for han. Her er det ikke rom for utskeielser, slikt sømmet seg ikke. Nøysomhet og alvor preget forsamlingen.
En fattig fransk kvinne ved navn Babette hadde en dag plutselig dukket opp likblek og forkommen hos de to søstrene. Hun ble værende der og tjente der i huset. En dag vinner hun uventet en stor sum i et lotteri. Og nå ber hun om å få lov til å lage i stand festen for prostens 100-årsdag. Noe nølende og under sterk tvil godtar søstrene at det lages i stand et skikkelig fransk festmåltid.
Det blir tidenes opplevelse for den nøysomme menigheten. Et ordentlig kjærlighetsmåltid med bibelske over- og undertoner fra bryllupet i Kana, pinsedagsunderet og nattverdsfeiringen. En morsom detalj er at vann ikke blir til vin, men motsatt, vinet blir til vann. Og kjærligheten mellom disse gamle, litt trette og kranglete menneskene, stiger for hver ny servering.
Dette er en sjeldent god fortelling om kjærlighet og nåde. Og det er selvsagt Karen Blixens roman "Babettes Gjestebud" det dreier seg om. For de som bare har sett filmen, var det kanskje en overraskelse at handlingen faktisk foregår i Norge, men det gjør den. I filmen fra 1987 er hele handlingen i Danmark.
Vi sier gratulerer med dagen til prosten (som begynner å bli rimelig gammel nå) og anbefaler sterkt å lese fortellingen om døtrene hans og gjestebudet Babette skjenker dem. Filmen er også severdig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar