Å, lykkelige juletid

Forventningen om en lykkelig jul med en lykkelig familie rundt seg bærer en liten fare i seg. Det er noe rart med disse forventningene våre, for de kan være til velsignelse, men også til forbannelse.

Vi vet mye om at gode forventninger gir oss økt glede i hverdagen. Den som i ukedagene gleder seg til lørdagsgodteriet, har spredt gleden utover uken på en god måte.

Vi kan øve oss hver uke på å vente på lørdagen på en riktig måte. Vi blir sjelden skuffet.

Men julen har vi bare én gang i året. Det krever sterk grad av selvdisiplin å ikke forvente mer enn den faktisk leverer. For noen voksne har det tippet over i andre grøfta: "Julen er et ork. Alt er stress". Jeg lurer på om det er en strategi for å beskytte seg selv mot å bli skuffet.

Glade jul. Glade mennesker. Glade givere av gaver. Glade mottakere av gaver. Glade julematforberedelser. Glade vaskedager. Glade ryddedager. Glade julepyntedager. Glade barn. Glade foreldre. Glade besteforeldre. Det kan vel bli litt mye dette her. Det er ikke mulig å fordrive det som bare er middels eller dårlig gjennom en hel høytid bare ved å insistere på at det nå er glade jul.

Aristoteles hadde klare tanker om hva som gjorde mennesker lykkelige, og det var ikke gjennom nytelser. De er kortvarige. Lykkeforskning viser også at vi veldig fort vender oss til goder og slutter ganske fort å sette pris på dem. Den første julematen er god. Julemat nummer to og tre og fire mister gradvis sin nytelse.

Jeg har liten sans for den norske julebordtradisjonen hvor måteholdet er et fremmedord. Jeg kan ikke skjønne annet enn at man her er fanget i et system ingen tør å bryte med selv om alle vet at det er for dumt. Aristoteles hadde liten sans for overdrivelser som sløseri og fråtseri, og jeg tror det er gode grunner til det. Det er ikke gitt at julen blir bedre og gjør oss lykkeligere når vi overdriver.

For mye av det gode er for mye av det gode. Jeg tror kunsten for oss må være å finne et passe nivå.

Den glade jul kommer ikke utenfra. Det er dette som er så viktig at vi forstår. Vi kan ikke kjøpe oss en god jul. Verken gjennom julemat, julegaver og julestemning. Den er nødt til å komme innenfra, gjennom at vi har det godt med oss selv og de rundt oss. Derfor legger Aristoteles vekt på at det er viktig å være god, altså å gjøre det gode, og å omgi seg med gode mennesker. For en ypperlig mulighet julen er til nettopp det.

Glad blir julen når jeg gjør noe bra for andre, og når jeg har det så bra med meg selv at jeg setter pris på å være meg selv sammen med gode venner og familie. Det er jo jul så det holder.