Dagens julefilm: Hjem til jul

Jeg liker Levi Henriksens noveller, selv om noveller ikke er det beste jeg vet. Men jeg vet ikke helt hvorfor jeg liker novellene til Henriksen.

Kanskje det er fordi jeg kjenner meg veldig hjemme i fortellingene hans siden jeg kommer fra samme sted som han? Kanskje det er fordi han har så mye kristent tankestoff med seg i det han skriver? Eller kanskje det mest av alt er fordi han elsker de stakkarslige personene han skildrer? En blanding er vel sannsynlig.

Filmen Hjem til jul er bygget rundt novellesamlingen Bare mjuke pakker under treet fra 2005. Novellene henger ikke sammen i boken, så jeg var spent på hvordan en film basert på dette skulle bli.

Jeg syns filmen lykkes med mye. Den er veldig lavmælt, så lavmælt at du nesten ikke tør å røre deg i stolen innimellom av frykt for å forstyrre. Historiene er fint komponert sammen, selv om de selvsagt må forandres litt for å skape en helhetlig fortelling. Noe savner jeg, det skal jeg innrømme. Noen steder blir det i filmen sagt litt for lite. Det er ikke mye mer som skal til, men et lite dryss her og et lite dryss der. Jeg skulle så gjerne blitt litt mer kjent med noen av personene, kommet enda nærmere dem, på en enda varmere måte. Men for all del, filmen fungerer.

Bent Hamer har vel gitt uttrykk for at han ikke har så nært forhold til det religiøse, men at det trengte seg litt på i arbeid med filmen. Det var nok lurt, for Henriksens univers er i høy grad religiøst.

Det er sterke historier som fortelles. Det som finnes av glitter og julestemning, blir mest sett utenfra. Kjærligheten og varmen glitrer ikke, men hjertene banker. Og filmens historier jobber med deg en stund etter at du har gått ut av kinoen, og det er det beste jeg vet med gode filmer. Her har noen hvisket noe om kjærlighet til deg, nesten uten at du hørte det.