Tilbakeblikk uten anger - nei, takk.

Det er nyttårsaften. Dette er sannsynligvis den dagen i året hvor flest mennesker ser seg tilbake. På tide med en oppsummering før vi går i gang med det nye.

Jeg leser stadig om folk som har bestemt seg for at de aldri skal angre på noe de har gjort. De vil heller angre på det de ikke gjorde. Det høres jo litt kult ut sånn med en gang, men jeg kan ikke se at en slik innstilling verken er sunn eller riktig.

Hva i all verden betyr det at man ikke skal angre på noe man har gjort? Prøver man egentlig å si at jeg kunne ikke handlet annerledes enn jeg gjorde? Tar man ansvar for livet sitt eller frasier man seg ansvaret for livet sitt her? Jeg heller mot det siste.

Jeg må ta ansvar for mitt liv. Det betyr selvfølgelig at jeg også må ta ansvar for de handlingene jeg gjorde som jeg ikke burde gjort fordi det skadet de rundt meg. Å ta ansvar betyr både anger og oppgjør med meg selv og en forsoning med de rundt meg. En prinsipiell innstilling om aldri å angre, er ingen god løsning. Hva sier det om mitt syn på min neste? Og hva gjør det med meg?

Det er ikke mulig å leve et liv sammen med andre uten av og til å såre de jeg omgir meg med. Noen ber aldri om tilgivelse for det de har gjort. De samme menneskene kan selv gå såret rundt fordi andre ikke har bedt dem om tilgivelse. Det blir et merkelig mønster som neppe gjør oss godt. Alle er tapere der ingen angrer, der ingen tilgir og alle oppgjør uteblir.

Så mye energi som blir frigjort når vi har fått satt ord på det vonde. Når jeg har bedt noen om tilgivelse og fått tilgivelse, skjer det noe med meg. Sannheten frigjør. Kroppen blir lettere.

Vi er opptatt av sunnhet, særlig når vi skal i gang med et nytt år. Da er det sunnheten vi ønsker å dyrke gjennom nyttårsforsetter. Bra det. Jeg slår et slag for at sunnheten også må gjelde på det mellommenneskelige plan. Det sunne i denne sammenheng er ikke en verden uten anger, men en verden der den eneste veien videre når vi har gjort noe dumt, går gjennom oppgjør.

Godt nytt år!