Dagens julefilm: Miracle On 34th Street

Denne filmen fra 1947 er en klassiker. Og som så mange andre klassikere, har også denne kommet i flere versjoner. 1947-utgaven er veldig hyggelig, på alle måter.

Dette er fortellingen om da den ekte julenissen en dag får seg jobb på Macy's i New York, verdens største kjøpesenter. Siden han ER julenissen, betyr det mer for han at barna får julegavene sine enn at Macy's tjener penger. Så hvis ikke Macy's har gaven de ser etter, anbefaler han like godt en annen butikk. I stedet for sviktende salg, får Macy's fort rykte på seg for å være et kjøpesenter som bryr seg om kundene sine. Det er jo lett å mistenke denne filmen for å være en ren reklamefilm for kjøpesenteret, noe som sikkert ikke er veldig langt fra sannheten.

Nå tror jo ikke alle på julenissen. Heller ikke i filmen. Så det store høydepunktet er da julenissen blir stilt for retten og de skal føre bevis for eller mot at han virkelig er den han sier at han er. Dette er jo rene gudsbevisparodien. Men det funker jo i denne konteksten. Det er til og med en annen artig problemstilling som aktualiseres: Julenissen og troen på den er big business, så det ville blitt økonomisk krise hvis barna sluttet å tro. Morsomt.

Tro er viktig. Hvis du bare tror, så vil det skje. Denne troen er jo søt i denne filmen, men budskapet er vel nokså problematisk i seg selv. Skulle tro det var forløperen til The Secret vi ante i kulissene her.

Det er først og fremst noe naivt og vakkert over mange gamle svarthvitt-filmer. Og det er veldig koselig å se på når de gode er gode, de dumme er dumme, og alt egentlig er veldig enkelt.

Den kommersielle julen er tema, og det er greit nok. Ikke et ord om den kristne delen av julens feiring blir sagt her. Akkurat det blir litt tamt for meg, men julestemning er det i massevis her, og det er vel i seg selv en god grunn til å se den akkurat nå.