Bror Arnfinn Haram kommenterer i Klassekampen i dag KrFs situasjon. Haram er en spennende person som stadig er verdt å lytte til, særlig når han skriver ting jeg er helt enig med han i.
Noreg kan ikkje lenger kristnast av KrF, men KrF kan medverke til ein kristen og etisk inspirasjon i den allmenne politikken - og jobbe for at det skal kunne gå an å praktisere ei aktiv og tydeleg tru i dagens Noreg. Det kan bli ei spennande framtid.
Det er dette synet jeg også har fått de siste årene. Som jeg skrev i en tidligere bloggpost, mener jeg at det er kirkens oppgave å evangelisere. Dette skal og bør ikke gjøres gjennom politikk. Med kirken mener jeg ikke Den norske kirke spesielt, men alle kristne i Norge generelt.
Omvendelse til Gud må komme innenfra. Er ikke dette egentlig en selvfølge? Haram trekker fram en annen ting som også bør komme innenfra, og det er den kristne familie- og seksualetikken. Hvordan skal etisk livsførsel kunne styres av vedtak utenfra? Selvsagt vil etikk også dreie seg om hva som skal være lov og ikke lov, og sånn sett styres gjennom lover. Men den etiske livsførsel som er "strengere" enn våre lover, er en samvittighetsstyrt livsførsel.
Haram mener KrF bør konsentrere seg om to fronter:
Den eine kan omfatte dei livsområda som regulerer dei materielle og sosiale prosessane, velferdsordningar, arbeidsliv, styring med kapitalen, institusjonane i kulturliv og utdanning, utanrikspolitikken og arbeidet for internasjonal rettferd.Den andre fronten vil kunne omfatte den aktive sikringa av det institusjonelle og verdibaserte mangfaldet i samfunnet. Her vil spørsmålet om religions- og livssynsfridom stå sentralt.
I debatten som har rast en stund nå er det en del kritikere som mener Inger Lise Hansens linje vil gjøre KrF overflødig fordi partiet blir for likt partiene ved siden av. Jeg deler den bekymringen og er jo litt usikker på hvordan unngå dette. KrFs store fordel er å ligge i midten, i å være et sentrumsparti. Jeg tror på sentrum. Og jeg tror fortsatt på KrF. Den pinefulle perioden de nå er inne i, kan fort vise seg å være fruktbar. Håper jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar