Livet er for kort - til å lese dårlige tekster

Dessverre, eller kanskje heldigvis, skrives det altfor mye tekster i verden til at man i det hele tatt kan tenke på å få med seg så mye som en brøkdel, selv om man er aldri så mye lesehest. For oss som er rimelig nysgjerrige, er dette faktisk en frustrasjon. Men jeg har rundet 40 og funnet ut at livet er kort, og jeg trenger å prioritere hva jeg skal lese.

Da jeg studerte nordisk og begynte å tenke på meg selv som norsklærer, hadde jeg et mål at jeg skulle lese alt som fantes av norsk litteratur. Litt naivt kanskje. Jeg kjøpte alt som var av klassikere, alt som ble nevnt som viktig i en eller annen periode, og leste selv om jeg holdt på å kjede livet av meg. Til slutt tenkte jeg: Dette gidder jeg bare ikke. Livet er for kort til å lese "dårlige" bøker. De var ikke nødvendigvis dårlige, men de traff ikke meg. Så prosjektet ble skrinlagt.

En liten frustrasjon nå er at jeg faktisk ikke har tid til å lese alt som er bra å lese en gang. Jeg har jobb, familie, forpliktelser og til og med en kropp som krever sitt, så da kan man jo ikke lese hele tiden. (Men veldig ofte hvis man alltid har med seg en bok og bruker pausene i livet skikkelig!!!)

Jeg følger noen prinsipper etter hvert:

• Jeg prøver å få med meg bokanmeldelser i aviser for å se hvilke bøker som er aktuelle.
• Jeg ser Bokprogrammet på NRK, et utrolig bra program som gir leselyst
• Jeg er opptatt hva personer jeg vet har samme interesser som meg anbefaler av litteratur
• Jeg lytter til venners lesetips
• Og siste lille sak er faktisk nettsiden bokelskere.no der alle litteraturinteresserte kan opprette profil og legge ut bøker de har lest, leser, skal lese, karakter på bøkene, og anmeldelser. Kjempeartig sted. Selv har jeg registrert en god del bøker der. De jeg kom på at jeg har lest. Det kan jo virke litt skrytete, men for meg er det et sted der jeg kan følge med hva andre anbefaler.

Ut fra dette velger jeg så bøkene jeg vil lese. Og da er sjansen stor for at jeg bare bruker tid på god litteratur. Det er sjelden jeg leser dårlige bøker. De gangene jeg gjør det, er det for å ha lest dem slik at jeg kan slakte dem i etterkant. En deilig øvelse forresten.

Jeg har mange interesseområder. Jo færre man har, jo lettere er det vel å holde seg oppdatert. Jeg er opptatt av teologi, kirke, religion og livssyn, samfunn og politikk, etikk, historie, kultur, kunst, musikk, skjønnlitteratur, Roma og romertiden, 2.verdenskrig, filosofi, psykologi, psykiske lidelser, vitenskap, etc. Og da sier det seg selv at det er umulig å få med seg alt. Så kunsten er å ikke få panikk, men sette av noen perioder til det ene, andre perioder til noe annet, osv. Samtidig akseptere at mye vil forbli ulest.

Jeg har jo som ønske å holde meg oppdatert på mange av disse tingene også. Og da er ingenting bedre enn å følge med i aviser og tidsskrifter. Men hvilke? Det er jo et overveldende antall å velge mellom der også. Jeg har gjort en prioritering, og den er som følger:

• Dagbladet og VG er for dårlige aviser til å bruke tid på. Jeg skummer (dvs ser på overskriftene) nettutgavene. Der leser jeg kun artikler og kommentarer jeg tilfeldigvis kommer over, eller får anbefalt.
• Jeg har kuttet ut abonnement på lokalavis. Den kan jeg skumme gjennom.
• Vårt Land abonnerer jeg på. Det er den beste livssynsavisen i Norge. Kirke, samfunn, skole og etikk-stoffet her er overlegent.
• Jeg har nylig begynt å abonnere på Morgenbladet, som kommer ut 1 gang i uken. Denne avisen har fantastisk dekning av politikk, samfunn, litteratur, kunst og kultur. Jeg er veldig imponert.
• Klassekampen, som altså har et helt annet politisk ståsted enn meg, er en knallbra avis på samfunnskommentarer og, til min store overraskelse, religion. Jeg har valgt å ha lørdagsabonnement på denne avisen. Da får jeg også med meg Bokmagasinet, som kommer hver lørdag med fyldig dekning av litteratur.
• Aftenposten er for stor avis, for voldsom for meg. Jeg skummer nettutgaven der også. Men jeg prøver nå en periode det månedlige magasinet Aftenposten Innsikt. Liker det, og jeg har jo en måned på meg mellom hver utgave.
• Tidsskriftene Strek og Tidsskrift for Sjelesorg gir meg også mye på hver sine områder.
• I tillegg til dette følger jeg noen Blogger. Jeg leser ikke moteblogger, selv om jeg har skjønt det er de mest populære bloggene. Jeg følger noen få interessante personer. Det er inspirerende.

For å få tid til dette, må man jo ofre noe. Det blir lite TV på meg, for å si det sånn. Jeg har jo heller ingen venner og ingen familie, så da slipper jeg å bruke tid på det. (Hele siste setning var løgn!)

Mitt poeng er ikke å legge fram en skryteliste over hva jeg leser, men bare å si at jeg er svært selektiv i hva jeg bruker tiden min på. Det er et valg. Ingen er like, så du får jo lese det du vil. Og har du lest denne bloggposten her, var det vel fordi du var interessert i hva jeg tenkte. Takk for det.