Den vakreste sangen

Jeg lengter og drømmer. Ofte. Kanskje spesielt i den mørke årstiden. Kanskje enda mer i julen. Etter et sted der drømmer oppfylles, et sted der lengselen blir møtt. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre enn et sted der hjertet har fred, der hjertet føler seg helt. Der hører jeg hjemme. Å, som jeg lengter etter at uroen skal gi seg. Rastløsheten skal slå seg til ro. Ensomheten bli møtt.

Det er på en måte det fullkomne jeg snakker om. Jeg tror på det fullkomne, at det finnes et sted. Dette gjør meg til idealist. Idealister kan være farlige fordi lengselen etter det fullkomne kan rettferdiggjøre handlinger som ikke er gode. Men drømmen om det fullkomne kan også inneholde livskraft og energi til å søke det gode.

Én julesang er så vakker at den nesten ikke kan synges, for ordene er så sterke. Dette er en sang du kan meditere over hver eneste setning i. Meditere en julesang? Ja, her har du sangen: Mitt hjerte alltid vanker av Brorson.

For meg handler dette om å treffe livet i dypet. Julen blir det dypeste i min kristne tro. For mange unge voksne har julen mistet litt kraft siden pakke-spenningen og nissetiden er over. Her er kraften. Søk den, og du kan finne hvile. Dette er ikke glitter og juggel. Her finner du ikke den romantiske, livsfjerne Hollywood-versjonen av Jesus i krybben. Her møter sjelen Gud selv.

Her er de tre mest brukte versene. De gir god mening. Sangen står med 8 vers i Salmeboka. Sjekk ut disse også.

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
jeg kan deg aldri glemme
velsignet julenatt!

Akk, kom jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

Jeg gjerne palmegrene
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn.