Fargerikt aurastress

Jeg fikk for noen år siden en blå stein av ei dame som ville gi meg den som lykkestein. Hun hadde en sterk tro på fargenes påvirkning på tilværelsen, og hun var sterkt nyreligiøs. Jeg takket, tok i mot og spiste den. Nei, ikke det siste. Men jeg har hatt den på meg hver dag i flere år. Hvorfor? Jeg vet ikke. Ikke er jeg lykkeligere og ikke har det gått meg bedre. Ingenting har vel egentlig skjedd på grunn av den, tror jeg. Men den minner meg om at ei dame ønsket meg alt godt, og dette var hennes tegn.

Jeg har mesteparten av min kompetanse innenfor kristendomsfaget, som på Sagavoll Folkehøgskole betyr at jeg underviser i bibelfag, troslære, "tro og tvil", andaktslære, apologetikk, etc. Bare morsomme tema som jeg elsker av hele mitt hjerte, tro det eller ei. De siste årene har jeg undervist i et valgfag om nyreligiøsitet også. Det har jo vært en spennende reise. Veldig aktualisert av prinsessen vår de to siste årene. Jeg har også skrevet om temaet i forbindelse med The Secret.

Jeg er imponert over fargerikdommen innenfor nyreligiøsiteten. Jeg har blant annet brukt boken "Les din aura" av Jane Struthers. Så vakkert og pedagogisk lagt opp at man nesten mister pusten. Og for de som lurer på om jeg er en objektiv lærer innenfor dette feltet, er vel svaret ganske enkelt nei. Selvsagt skal folk ha respekt for å tro på alt dette med chakraer, aura, jording, rensing, osv., men den skeptiske delen av meg har store problemer av og til med å ta disse tankene på alvor.

Det går an å tro på både det ene og det andre av nyreligiøse tanker og kombinere det med kristen tro, men det er kun på overflaten, tror jeg. Går man dypt inn i systemet, religionen (for dette er religion, selv om de selv kaller det naturlig), vil det være en verre kombinasjon, hvis ikke umulig. For et kristent syn på verden og mennesket ser veldig annerledes ut enn et nyreligiøst. Det er vel ikke uten grunn at nyreligiøse ofte definerer seg i opposisjon til kristendommen.

Tilbake til "Les din aura".

• Alt og alle har sin egen aura. Det er et energilag som omgir alle levende og døde gjenstander.
• Auraen er en svært viktig del av menneskekroppen.
• Du kan for eksempel skanne din egen aura og få verdifull informasjon om energinivå, generell helsetilstand, mental klarhet, emosjoner og sinnsstemning.
• Når du begynner å arbeide med auraen, lærer du også hvordan du skal holde den ren.
• Når du har lært å styrke auraen , skjønner du også hvordan du skal beskytte den mot negative og gagnløse energier. Du får lære hvordan du skal jorde deg slik at du blir helt og fullt forent med jorden og kan absorbere mer av den livgivende energi.
• Når du styrker auraen, vil du også bli i stand til å beskytte deg mot den elektromagnetiske forgiftningen som omgir oss i det 21. århundre. Du vil få økt forståelse for hva slags type mat som er bra for deg og hva som ikke er det, ene og alene på basis av hva du føler når du berører eller spiser de forskjellige matvarene.

Altså aura er svært viktig, hvis ikke det viktigste jeg bør kjenne til i forhold til å ha det bra. Jeg skjønner også at jeg bør lære meg å se auraen, og framfor alt lære meg å behandle den. Hvordan får jeg se auraen? Det er bare å se, enten med øynene eller med ditt indre øye. Og hvis jeg fortsatt ikke ser?

Du kommer aldri til å få se en eneste aura hvis du stadig forteller deg selv at den slags ikke eksisterer, eller at du ikke er tilstrekkelig klarsynt eller spesiell. Det er med andre ord viktig at du tror helhjertet på det du gjør, og at du forsikrer deg selv om at du er i stand til å se auraer.

Og der gikk alarmen hos meg. Du ser den bare hvis du allerede tror på den. Derfor har jeg et problem. Men er det ikke sånn med Gud og kristendommen også? Både ja og nei. Ja, som kristen så ser du Guds verk i skaperverket. Nei, du ser verken Gud eller noe ikke andre ser, men tolker det du ser som Guds verk og Guds gjerninger.

Dette ble rene læreboken i aura, men poenget mitt er at det er mye jobb med dette fargefeltet. Det skal daglig renses, det skal børstes, det skal skannes og repareres. Du kan bruke syngeboller, krystaller, salte bad eller blomstermedisiner. Auraen skal styrkes og tilføres ny energi. Også må du beskytte auraen mot forurensing og vanskelige situasjoner. Jeg blir helt utkjørt av dette her, jeg. Bare tanken på å hele tiden skulle fokusere så mye på meg selv og hva jeg føler, må jo være stressende.

Og som om ikke det var nok. Når du skal innrede huset ditt, må du for all del passe på at du ikke får inn noe som har dårlig aura, for det vil ødelegge for deg. HJELP!

Når du begynner å arbeide med auraer og forstår betydningen av dem, kommer du aldri mer til å ta bruktgjenstander inn i ditt eget hjem uten å skanne auraen på dem først. Gjenstander bevarer eiernes energi, så bordet du ser i antikvitetsforretningen er gjennomsyret av energien fra tidligere eiere og energien fra eventuelle viktige hendelser som har skjedd ved bordet.

For en slitsom tilværelse, sier jeg, og vedkjenner meg alle mine fordommer i forhold til dette. La meg slippe å tenke at tingene rundt meg har bevart energien til det de har opplevd. En slik virkelighet orker ikke jeg å leve i.

Ja til fargerike personer, fargerike gjenstander, men helt klart nei til den fargefundamentalismen nyreligiøsiteten står for. Akkurat nå er det fint å omgi seg med lilla. Det er adventsfargen, og det holder for meg. Om noen dager skifter vi til rødt, for da er det jul. Og ellers så liker jeg faktisk ganske godt å kle meg i svart, så da er vel auraen min ganske skakk-kjørt, kan jeg tenke meg.

PS! Den blå chakraen og den blå fargen står for bl.a. kommunikasjon. SÅ kanskje jeg har blitt en bedre lærer med den blå steinen i lomma?