Denne skulpturen av den svenske kunstneren Carl Eldh (1873-1954) står i Rottneros Park ved Sunne i Sverige. Dette er bare en times kjøretur inn i Sverige fra mitt barndomshjem. Det har blitt noen turer dit da familien har vært hjemme på ferie.
Jeg liker kunst, men er ingen kunstkjenner. Jeg oppsøker gjerne kunst, men kan lite om det. Jeg leser meg opp på ting, men får ikke oversikten. Jeg er ikke flink til å skjelne mellom god kunst og dårlig kunst, men vet hva jeg selv syns er kunst jeg liker og kunst jeg ikke liker. Uten kunst ville verden ha blitt fattigere.
Noen ganger skjer det noe. Jeg stopper opp foran kunstverket og blir stående der. Noe tar litt tak i meg, kanskje i fantasien min, eller i noe jeg provoseres av eller i noe jeg har et svært godt forhold til. Det kan være at akkurat dette kunstverket gjenspeiler noe jeg kjenner meg igjen i. Det er en deilig følelse. Å, som jeg liker den følelsen.
Kunstverket over heter "Efter dagsverket". Jeg ble litt trist da jeg fikk se denne jenta. Jeg ville være hos henne. Noe ved henne gjorde meg glad i henne. Hun hadde gjort sitt dagsverk, og nå var hun sliten, ikke knekt, men tung i kroppen. Den følelsen kjenner jeg igjen. Det kommer en ny dag i morgen også. Den kommer. Men det er dagen i dag som nå sitter i kroppen. Gi kroppen litt hvile, bøy hodet, lukk øynene og la tankene fly litt.
Juleferie - efter dagsverket. Man kjenner høstens arbeidsdager i kroppen.
Jeg har ikke vært i Rottneros på vinteren noen gang. Parken er kanskje ikke åpen en gang. Men denne jenta sitter vel der fortsatt. Nå med snø på seg. Alene i kroken sin. Kaldt. Og mye mørke. Ja, det er bare en skulptur, men jeg tenker på henne akkurat nå. Lurer på hvordan hun har det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar