The Simple Way og meg

Saken er veldig enkel . Bibelen er svært enkel å forstå. Men vi kristne er en gjeng smarte svindlere. Vi later som om vi ikke er istand til å forstå den, fordi vi vet veldig godt at i det øyeblikket vi forstår, så må vi handle i samsvar med det vi vet. Ta et hvilket som helst ord i Det nye testamentet, og glem alt annet enn å forplikte deg til å handle i samsvar med det du har lært. Kjære Gud, sier du, om jeg gjør det hele livet, vil jeg bli ruinert. Hvordan ville jeg noensinne kunne bli til noe i verden? Her ligger den virkelige kristne utdannelsen. Kristen teologi er kirkas store oppfinnelse for å forsvare seg selv mot Bibelen, for å sikre at vi kan fortsette å være gode kristne uten at Bibelen kommer altfor nær. (Søren Kierkegaard)

Shane Claiborne er en jeg har hørt om og lest om i flere år, men først nå satt meg ned og studert. Han har fått utgitt flere av sine bøker på norsk (Den uimotståelige revolusjonen, Bli det du ber), og var blant annet taler på Korsvei i sommer. Dette er radikalt budskap og radikalt liv som ønsker å ta Bibelen og Jesus på alvor. Her er det lite av den liberale vingeklippingen av Jesus som Gardell bedriver. Dette utfordrer en ganske satt akademisk, søkkrik (i verdenssammenheng) statskirke-lutheraner som meg, og det er bra.

Den største utfordringen med å lese slike bøker, er at de i sitt budskap krever så mye av leseren, at jeg får lyst til å ufarliggjøre den på en eller annen måte. Dette handler om en "suksesshistorie" til en person og hans fellesskap "The Simple Way" som insisterer på at å følge Jesus er å leve enkelt, kjempe mot fattigdom, leve i fattigdom. De kjemper mot krig og undertrykkelse ved å aktivt oppsøke steder det foregår og markere sine standpunkter. Her brukes Bibelen aktivt, studeres daglig og preger alt de gjør. Bibelens Jesus er forbildet.

De er så modige at jeg lett tenker at jeg mangler alt de har av modighet og konsekvens. Jeg er så enig i mye av det som skrives, men mister nesten pusten av det. Hva skal jeg gjøre med dette budskapet i mitt liv? Selge huset? Bilen? Også jeg som akkurat har brukt ett år på å pusse opp huset!

The Simple Way handler i stor grad om å søke fellesskapet (menigheten) for det er der Jesus virker og det er gjennom fellesskapet verden skal forandres. I USA har det vokst fram flere megakirker som i sitt ytre kan virke svær vellykkede. Problemet med disse kirkene og mange andre kirker er at de er fyllt av nasjonalisme, støtte til krig, og at de har fjernet seg fra oppdraget overfor de fattige og undertrykte. De har blitt late i forhold til sitt oppdrag.

Moder Teresa sa alltid: "Calcutta finnes overalt, om vi bare har øyne til å se. Finn ditt Calcutta." Jeg var klar for å komme hjem. Jeg visste at mitt Calcutta var USA, for jeg visste at vi ikke kan få slutt på fattigdommen før vi tar en nærmere kikk på rikdommen. Jeg skulle kjempe mot monsteret fra innsiden.

I boken "Den uimotståelige revolusjonen" kan vi lese om Claibornes egen vei mot denne revolusjonen, via fattige, via Moder Teresa og slummen i Calcutta, via mennesker i Irak, etc. Heldigvis er ikke dette bare en "suksesshistorie", men på mange måter en inspirasjonsbok også for de som ikke er like radikale i sitt liv som Claiborne. Hans mål er ikke at alle skal bli like, men at man skal søke Bibelen, Jesus og fellesskapet og la seg forme av dette. For det er der det virkelig radikale finnes.

Claiborne har mye bra å si om hva kristendom egentlig er:

"Den største årsaken til ateisme er kristne som anerkjenner Jesus med sine lepper, men som går ut døra og fornekter ham med sin livsstil. Det er det en ikke-troende verden oppfatter som lite troverdig. (B.Manning) Men jeg har et sterkt håp om at en ny type kristendom er i ferd med å ta form.

Jeg er ikke sikker på at det kristne evangeliet alltid drar massene. Folk vil kanskje ikke stå i kø for et romersk kors.

Kanskje en av de kraftigste tingene vi som den moderne kirke kan gjøre er å bekjenne våre synder for verden og ydmykt gå ned på våre knær og omvende oss fra de forferdelige tingene vi har gjort i Guds navn.

Jeg er overbevist om at Jesus ikke bare kom for å gjøre dårlige folk bra, men for å gi døde folk liv.

Kristendom er for syke folk. Rich Mullins pleide å si: "Hver gang folk sier at kristne er hyklere, så sier jeg: 'Ja, selvsagt, og hver gang vi kommer sammen bekjenner vi at vi er hyklere, skrøpelige mennesker som trenger Gud og hverandre.'" Vi vet at vi ikke kan klare livet alene, og de gode nyhetene er at det behøver vi heller ikke. Vi er skapt til fellesskap.

Vi forsøker å reise en hær som ikke bare består av gateaktivister, men av elskere - et fellesskap av mennesker som har blitt vilt forelsket i Gud og lidende mennesker og som er villige til å la dette forstyrre og forvandle dem.

Det er tider da urettferdigheten vil få oss ut i gatene og kanskje til og med i fengsel. Men det er kjærligheten til Gud og vår neste - ikke sinne eller arroganse - som teller.

Jeg har oppdaget en utrolig sannhet, hovedsakelig på grunn av Dietrich Bonhoeffer, åndelig forfatter og felles motstandsmann, hvis ord nå står på veggen min: "Den personen som elsker sin drøm om fellesskap, vil ødelegge fellesskapet (selv om hensikten er aldri så god), men den personen som elsker dem rundt seg, vil skape fellesskap." Manger forsamlinger er forelsket i sin misjon og sin visjon, og de river hverandre i fillebiter under komitémøter for å oppnå den. Og mange sosiale aktivister jeg kjenner, ødelegger hverandre og brenner seg ut i kampen for en bedre verden, mens de glemmer at frøene til den verdenen finnes rett ved siden av ham.

Her var det mye bra på en gang. Nå er det siste dag i dette året. Vi kan summere opp året som har vært, og vi kan stake ut en vei for det neste. Shane Claiborne har minnet meg på noe av det viktigste Jesus formidler, og jeg ønsker at dette skal være min nyttårshilsen både til meg selv og til mine lesere.

Godt nytt år, alle sammen.

Les intervju med Shane Claiborne i Vårt Land.