Vellykket, vakker og lykkelig skåler forsamlingen seg inn i et nytt år. Så naivt troende på de nye muligheter at ingenting i verden kan ta fra dem feiringen i denne høytidsstund. Sorgene og de tunge tankene sendes opp med raketter mot himmelen og forsvinner, mens alle hjerter gleder seg. Velkommen, kjære nye år. Du er vår venn. Vi elsker deg allerede, og vi jubler.
O optimisme, jeg har alltid oppfattet deg som livsfjern. Du åpner bare det ene øyet, det andre forblir lukket. Ved inngangen til et nytt år fylles jeg av vemod, takknemlighet og håp, veldig sjelden av lykke- og festfølelsen.
Rydd heller rom for ettertanken over det vi brukte det gamle året til.
Rydd heller rom for bønner om tilgivelse overfor de vi såret, de vi krenket og de vi ikke så.
Rydd heller rom for minner om de som dette året gikk bort. Fred være med dem.
Åpne heller øynene overfor de som aldri ble invitert.
Åpne heller øynene for de som led, og som fortsetter å lide i det nye året.
Åpne heller øynene for at midt i blant oss lever ensomheten.
Sorg fyller mitt hjerte ved inngangen til et nytt år fordi muligheter ikke ble brukt til å gjøre verden til et bedre sted.
Glede og takknemlighet fyller mitt hjerte over at jeg midt i min egen egoisme noen ganger glemte meg selv og levde for andre.
Håp fyller mitt hjerte fordi vi fortsatt vil møte mennesker og muligheter det neste året.
O optimisme, jeg trenger deg likevel, så jeg ikke gir opp.
Gud, velsigne det nye året!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar