Et folk uten gudslengsel?

Jeg tror det er en grunnleggende forestilling hos mange kristne at alle mennesker, også erklærte ateister, lengter etter Gud i sitt hjerte. Det er denne lengselen prester og predikanter prøver å treffe i sin forkynnelse overfor kirkefremmede mennesker. Det er dette tomrommet, dette hullet inni folk, kristne så gjerne vil fylle med Gud.

Jeg tror det mer og mer er i ferd med å gå opp for en del kristne at denne lengselen ikke nødvendigvis er der. I ungdomsundersøkelsen om tro som ble offentliggjort i boken "Jeg tror jeg er lykkelig ...", var det slående at ungdom som ikke trodde på Gud, ikke gikk rundt med et "hull i hjertet".

I Vårt Land i dag, 6.jan, kan vi lese om Biskop Halvor Nordhaug om dette temaet:

- Det er ikke alle som lengter etter Gud. Tvert imot tror jeg kirken bommer på store deler av det norske folk dersom vi fokuserer på åndelig lengsel og nyreligiøsitet. Mitt inntrykk er at nordmenn flest ikke er spesielt "åndelig interessert".

Nordhaug er en klok mann, og i dette intervjuet nevner han flere andre punkter som utfordrer forkynnelsen, både problemstillinger rundt vektlegging av mennesket som synder, og den tradisjonelle vekkelsesforkynnelsen vi kjenner som "først lov, deretter evangelium".

I kveld foretok jeg en helt uhøytidelig spørreundersøkelse på Twitter om ateistene der følte en lengsel etter Gud. Takket være ateisten Frank M. Rossavik, fikk jeg stilt spørsmål til en god del flere enn de som bare følger meg. Denne lille Twitter-runden kan ikke brukes til noe annet enn å stadfeste at nesten alle som svarte, bekreftet Nordhaugs påstand: Ingen lengsel etter Gud.

(Bi-effekten av undersøkelsen er at jeg nå har en haug med ateister som våker over meg på Twitter. He he, så her skal jeg nok få gjennomgå hvis jeg påstår noe som ikke er riktig om ateistene. Men det er bra det.)

Kan det virkelig stemme at svært mange mennesker ikke bærer i seg en "åndelig lengsel"? Nyreligiøsiteten er da i skuddet som aldri før. Og aldri har flere mennesker vært innom alternativmessene. Vi vet også at for mange av de som søker det alternative, er ikke kirken et sted å gå til. Altså, kirken har problemer med å nå de som søker åndelighet. Det er i seg selv litt snodig. Hvor mange de er, tror jeg ikke vi har noe tall på. Folkereligiøsiteten lever i beste velgående, og kanskje den er økende, men jeg kjenner ingen prosenttall på hvor stor del av Norge vi snakker om. Noen som vet?

Kirken burde ha "fanget opp" (nei, ikke fanget) opp religiøst søkende personer. Det er likevel et faktum at nyreligiøse personer søker det alternative i opposisjon mot maktkirken og autoritetskirken. At de selv går inn i et system med andre autoriteter og maktstrukturer, er pussig nok ikke noe problem for mange av dem.

Ateismen øker i Norge. Det er det ingen tvil om. Og vi vet også at ikke-religiøsitet vokser. Det vil si folk som ikke nødvendigvis har et gjennomtenkt ateistisk standpunkt, men som likevel lever uten tilknytning til religion og religionspraktisering. Hvordan vi skal tolke deltakelse i dåp, kirkelige bryllup, konfirmasjon og julaften, etc., er ikke nødvendigvis gitt. Hvor mye er bare tradisjon, som ser bort fra troselementet, og hvor mye er tradisjon og tro? Liberale kristne har veldig lett for å hevde at alt dette er tegn på at folk i Norge tror på Gud. Problemet til Gelius & co er at de er villige til å kalle ateister kristne hvis de har vært innom kirkebasaren, for å sette det litt på spissen.

Norge må vel være et av de beste stedene i verden å være ateist i. Det er min gjetning, men framtredende ateister og Human-Etisk Forbund spiller en sentral rolle i media og samfunnsdebatt. Ateismen og ikke-religiøsiteten vil fortsette å øke en stund til, tror jeg. Men det er lite sannsynlig at ateisme vil bli eller forbli en stor flertallsholdning framover. Dette er selvsagt spekulasjon fra min side, men religionen vil leve godt så lenge mennesket lever.

Jeg er opptatt av kirken og forkynnelsen der. Hvis, og mye tyder på det, folk ikke har et tomrom og en lengsel inni seg, hva skal da kirken appellere til? Kulere gudstjenester? Stand-up-prester? Neppe. En kirke som begynner å se på seg selv som underholdningsbransje, er dømt til å mislykkes.

Utgangspunktet for kirken må være at man tror på det man har å komme med, at det er sant, rett og slett sant. Kirken er altså fundamentalt uenig med ateisten i forhold til om Gud finnes eller ikke. Kirken vil derfor også ha et fundamentalt annet syn på hva et menneske er, og på hva som er bra for mennesket.

En kirke som tar en ateist på alvor, vil ikke ta utgangspunkt i en lengsel som ikke finnes. Jeg tror heller ikke på at man skal "lure" folk inn i kirken ved å bli utydelige i sin forkynnelse. Kirken er god på sjelesorg, spesielt for de som har det vondt, men jeg tror kirken er for dårlig på å møte de som verken har det vondt eller lengter.

Derimot tror Bjørgvin-bispen alle er "menneskelig interessert", de har del i lengselen etter å være sant menneske, lengselen etter å være god, ærlig og hel. - Denne lengselen etter å være sanne mennesker er fra Gud, den er god og sunn. Jeg tror vi som kirke bør spille på lag med den. Først da snakker vi sant om mennesker.

Jeg tenker over det han her sier, og jeg tror jeg er enig. Jeg kan tenke meg at de fleste vil være enige i at det er et poeng å være godt menneske. Det er ikke spesielt kristent, hører jeg ateistene si med en gang. Nei, ikke spesielt kristent. Men som kristen tenker jeg at hvis Gud har skapt alle mennesker, har han også skapt ateistene. Og hvis Gud finnes og har en god tanke for det å være menneske, vil jeg som kristen samtidig tro at alle mennesker egentlig ønsker dette som er i tråd med Guds vilje.

Jeg håper også at kirken framover kan bli enda bedre på å møte argumentene og kritikken på trosinnholdet som ateistene ofte kommer med. Ikke som en argumentskrig. Jeg tror ikke noen blir kristne av at kristne eventuelt skulle vinne diskusjoner om Guds eksistens. Men som en ærlig samtale omkring hva man som kristen tenker (ja, noen kristne tenker også). Egentlig tror jeg, selv om jeg vet mange er uenige med meg, at svært få velger livssyn ut fra rent logisk tenkning. Jeg tror heller ikke ateisme nødvendigvis kun er fornuftsbasert. Mange velger med magen, det man føler for, og i relasjon til oppvekst og miljø.

Jeg tror kirken er i en krise nå. Men finner den seg selv igjen, vil den leve lenge, kanskje inn i evigheten.