Toppfotball - en studie i dårlig moral

Noen blogger må jeg bare skrive for å holde ved like min motvekt mot alle de fryktelig hjerneskadde personene, og de er det mange av, som lever og ånder for denne idretten som er en en eneste lang studie i dårlig moral.

Det finnes fire typer fotball-supportere, pluss en gruppe gangstere.

• Den første er egentlig ikke supporter, men stiller opp med vafler og kaffe til det lokale laget.
• Den andre gruppen er supportere som følger sine lokale lag, har supporterskjerf og kan sangene.
• Den tredje gruppen er fotballelskere som holder med flere lag, både norske og internasjonale. Supporterutstyr og identitet er knyttet flere klubber, men en klubb i England, eller Spania eller Tyskland eller Italia. Sterke føleleser.
• Den fjerde gruppen gruppen ofrer utrolig mye penger og tid på å se kampene til sine lag. Disse er trofaste blodfans.
• Den siste gruppen har ingenting med fotball å gjøre, men fortsetter likegodt kampene utenfor banen etter kampen med slåssing og tull.

Jeg blir mer og mer skeptisk jo lenger ned på lista vi kommer. Men her kommer jeg med alle mine "men" mot toppfotball:

• I fotball er det i utgangspunktet en svært liten respekt for dommeren.
• I fotball skal man protestere på dommerens avgjørelser.
• Det merkelige er at man også skal protestere mot avgjørelser som dommeren gjør riktig, og som man selv mener er riktig. Likevel er gamet at man SKAL protestere. Patetisk.
• Det er ikke riktig å dra i trøya. Alle gjør det likevel, når de tror dommeren ikke ser det. For en utrolig barnslig holdning. Hallo? Dumme folk.
• Blir man tatt for åpenbare feil, skal man gestikulere som om man var den siste i verden som i det hele tatt kunne tenke seg å gjøre noe galt.
• Hver gang man kan kaste seg "skadet" ned på en slik måte at dommeren ser det, og på den måten skaffe seg frispark, så har man gjort en god jobb. Hallo? God jobb. Skjerp de små skruene litt da.
• Den som fikser filming har en stor fordel. Ja, til gode skuespillere. Men sørg for at dommeren ser det og gir deg straffe.
• VI SUMMERER OPP: FOTBALL DREIER SEG OM Å LURE DOMMEREN

Og for å være helt ærlig: Hvor ofte ser vi gode fotballkamper i Norge da? Norske landslaget? Nei, fytti katta, men TV og radio og aviser dekker det som om det var stor kunst og at alle ønsker å bruke sitt liv på dette. Jeg syns oppriktig synd på de som gjør det.

Jeg forstår heller ikke hvorfor man velger seg et tilfeldig lag i England og later som om det er laget ens. Så kjøper man supporterutstyr. Wow. Følelsene svinger ut fra hvordan det går med dem eller ikke. Stakkars. Hva noen gutter på en fotballbane i England trenger da ikke verken glede eller provosere meg så veldig.

Når jeg hører Kjetil Rekdal og Tom Nordli og Dag Eiliv Fagermo intervjuet etter kamper, eller ser hva de sier og gjør under kampene, skjønner jeg at dette handler ikke om dannelse. Dette er ikke stedet jeg skal ta med mine barn for å lære dem god oppførsel, eller for å lære dem at man ikke skal mobbe.

For all del: Spill gjerne fotball. Toppfotball er gøy av og til, men den er svært ofte kjedelig, og den er ofte umoralsk. Så hvorfor i all verden skal jeg bruke tid på det? Den tar fokus fra andre viktigere oppgaver i livet. Mobbe- og jukseball er ikke bra.