Jeg må bruke plaggene to ganger

Jeg har mange interesser. Klær er definitivt ikke en av dem. Når jeg likevel velger å skrive om klær, er det fordi jeg er opptatt av mote, det vil si de negative sidene ved mote-fenomenet. Det betyr vel kanskje, at jeg faktisk er mer opptatt av klær enn jeg liker å innrømme.

Det er ganske ufarlig for meg å skrive om mote, og da mener jeg klær, ikke musikk, fordi jeg er svært lite opptatt av (tror jeg) hva jeg har på meg. Nå vil kanskje noen som har vært med meg til London eller New York hevde at jeg er minst like opptatt av å kjøpe klær som elevene våre, men det er bare nesten sant. Jeg kler meg ikke stygt, tror jeg, men sikkert litt kjedelig, tror jeg, og det er jeg litt stolt av, tror jeg.

I hvert fall ble jeg, for en del år siden, gjort oppmerksom på at jeg gikk i samme genseren hele tiden. Jeg ble litt flau, men jeg er faktisk ganske glad i den genseren. Og jeg har den enda. Hvorfor skulle jeg ikke det? Kanskje jeg begynner å bruke den på jobben igjen, med stor fare for at elever fra mange kull kan sammenlikne bilder av meg å se at genseren har vært der i mange, mange år. Litt flaut, men litt fint også.

Jeg kan se én positiv side ved mote, og det er at jeg kan få fjorårets modeller av klær til en veldig billig penge. Det er jeg glad for. For jeg fatter ikke at et plagg kan ha tre ganger så høy pris enn det burde hatt bare fordi det er årets modell.

Moter blir skapt for å bli umoderne (Coco Chanel)

Jeg setter pris på skjønnhet. Det vakre er flott å se på. Og selvsagt er jeg preget av hva som er gjeldende mote når jeg bedømmer hva som er vakkert. Jeg lever ikke på en øde øy, selv om jeg bor på Gvarv. (Ingen spydige kommentarer om Gvarv i kommentarfeltet nå!)

Problemet med moten, er i det øyeblikket vi ikke lenger kan gå med plagg, som er fullstendig brukbare, bare fordi de ikke lenger er årets modeller. Dette er ikke bare et teoretisk problem, men en stor utfordring for miljøet. Det burde egentlig være en selvfølge, spesielt i forhold til miljøet, at vi bruker opp det tøyet vi har. At vi sliter det ut. Det gjorde folk før, og det gjør fattige folk i dag over hele verden. Den rike verden kaster tøy som ikke er "moderne nok".

Henne-redaktør Ellen Arnstad fikk den store ære av å komme med 2009's dummeste utsagn da hun skulle uttale seg om hvilke konsekvenser finanskrisen fikk for henne:

Det blir jo enda viktigere med gjenbruk. For meg innebærer det at jeg må bruke plaggene to ganger.

Er det mulig? Men hun sier jo egentlig bare det mange praktiserer og tenker, bare at tallene for gjenbruk er litt høyere. Nå skal det vel sies at hvis plaggene er dyre nok, vil de antakeligvis bli tatt vare på, men likevel. Dette er ikke bra for miljøet.

Heldigvis ser det ut til at moten fra en periode kommer tilbake etter en stund. Det gir jo i hvert fall litt gjenbruk. 80-tallet er in. Hvorfor i all verden har jeg kvittet meg med alle klærne fra det "fantastiske" 80-tallet? Mine ungdomsklær?

Jeg skjønner sånn ca, tror jeg, når en bukse ikke lenger bare er en bukse, men et symbol på at jeg ikke har fulgt med i tiden og egentlig er litt stakkarslig. Men jeg liker det ikke. Skulle ønske jeg kunne fortsette å bruke den til den var helt oppbrukt. For miljøets skyld.