Jeg har i det siste sett på noen programmer om bryllupsforberedelser i ulike kulturer i Norge. Egentlig er vel ikke disse programmene fryktelig interessante for meg, men jeg har nå gått og grublet litt på dette. Forventes det for mye når det gjelder bryllupsseremoni og fest?
Jeg tror det er flere grunner til at en god del samboere velger å ikke gifte seg, men en viktig faktor er det enorme arbeidet som kreves for å arrangere selve bryllupet. Du skal ha rimelig godt med overskudd, både når det gjelder krefter, tid og penger. Det syns jeg er svært, svært betenkelig.
Selvsagt er det en stor dag. Men hvor stor trenger den egentlig å være? Jeg vil ha lavere terskel for å gifte seg. Nå er det ingen opplest og vedtatt regel at et bryllup skal være sånn og slik. Likevel opplever nok mange par at drømmene om det perfekte bryllupet styrer både dem selv, familiene og vennene deres.
Jeg vil beholde dagens bryllupsordning for alle som ønsker det, selvsagt. Men også markedsføre noen enklere alternativer og noen nøkterne visjoner.
- Jeg ønsker at Den norske kirke legger til rette for at et bryllup kan inngås som et ledd i en vanlig gudstjeneste, eller som en egen seremoni rett i etterkant av en vanlig gudstjeneste.
- Jeg ønsker at bryllup ikke blir en økonomisk belastning, men en høytidelig og nøktern seremoni.
- Jeg ønsker en lavere terskel til selskapet. Tenk om venner kunne stille med litt mat hver? Spleiselag. Det ville jo egentlig vært en ganske fin gave å gi til brudeparet.
Kan vi gjøre noe med dette? Tør vi? Vil vi? Det er vel ikke spesielt ønskelig at ekteskap kun skal være for rike og ressurssterke?
For en gangs skyld er jeg HELT enig med deg Tom Arne. Man kan gifte seg uten den pomp og prakt mange legger opp til nå... OG et flott bryllup er ingen garanti for et lykkelig ekteskap....
SvarSlettDu verden, helt enig. Da må jeg skynde meg å forandre mening.
SvarSlett