Lenge før jeg visste hva Gvarv var for noe, hadde jeg merket meg et stort bilde på Nationalgalleriet. Navnet på kunstneren, Erik Werenskiold, hadde jeg jo et visst kjennskap til fra før, men dette maleriet visste jeg ingenting om. Jeg husker bare at jeg satte meg ned flere ganger der for å se på det. Det var vakkert, storslått og veldig urnorsk. Selv om Werenskiold fikk inspirasjonen til maleriet et annet sted, jobbet han med det og plasserte det midt på Gvarv med Lifjell i bakgrunnen. Bildet heter "En bondebegravelse" og er fra 1885.Da jeg senere havnet på Gvarv, som lærer på Sagavoll, skjønte jeg at jeg har kommet til en bitteliten bygd med en stolt og meget sterk kulturbevissthet. Sagavoll er landets eldste kristne folkehøgskole, noe som i seg selv er spesielt. Men i dag er denne bygda også det stedet i Norge med størst kunstnertetthet. Kunstnere bosetter seg her uten at de har noen spesiell tilknytning til bygda fra før. Kulturlivet lever. Og jeg er stolt av å bo på et sånt sted. Gvarv, et merkelig navn, men det ligger midt i Telemark og er en liten perle.
Jeg har ikke fått en krone for å skrive denne bloggposten. Men det gjør godt å skryte litt av stedet man bor på av og til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar