Jeg er fullt klar over alle de gode grunnene til ikke å tro på Gud. Likevel tror jeg. (Philip Yancey)

lørdag 2. januar 2010

Nina Karin Monsen tier ikke

Jeg er livredd for et samfunn som er så homogent og enig at uenighet ikke får den omtale og respekt det faktisk fortjener. Enda verre vil det være om kritikk av flertallsmeningen ikke slipper til i debatten, eller ufarliggjøres med stygge personangrep. Nina Karin Monsen tier ikke, og takk for det. Hennes meninger er viktige i et demokratisk samfunn.

Mange mener mye om Fritt Ords prisvinner Nina Karin Monsen fordi hun nesten konsekvent sier det som er politisk ukorrekt. Og jeg skjønner selvsagt at hun provoserer. Hun kunne gjerne, både for sin egen skyld og for sakens skyld, ha ordlagt seg lurere i mange sammenhenger. Hun blir et lett bytte. Faren er jo at hun umyndiggjør seg selv. Beklageligvis har hun også en tendens til å virke veldig hard og bitter, men det har hun til felles med flere av sine motstandere når det gjelder homofiles rettigheter, ekteskapsloven og barns rettigheter.

Nina Karin Monsens gode argumenter forsvinner ikke selv om hun skulle forsvinne fra debatten. De må lyttes til og besvares. I Vårt Land i dag har hun et innlegg med tittelen "Barn når det passer?" som en reaksjon på at en enslig 33 år gammel dame har vært i Danmark og latt seg inseminere. Jeg bringer noen sitater fra Monsens innlegg.
Jeg skulle gjerne vite hvordan en kvinne på 33 år vet at hun ikke vil treffe den riktige mannen, og hvor ung myndighetene mener en kvinne kan være når hun avgjør dette spørsmålet. En deprimert 18 åring tror ikke på den store kjærligheten, men et barn kan være en god trøst.

Barn trenger ikke sine egne foreldre, de kan få andres eller noen som ikke selv har barn. At mor er kjæreste med en kvinne, er ingen velsignelse for hva barnet som er fratatt far.

Hvilken moralsk rett har du til å ta fra ditt barn dets far, et gode som Gud har gitt alle mennesker?

Jeg foreslår følgende credo: Det et barn har fra sin skapers hånd, har intet menneske og ingen stat rett til å ta fra det. Dette credo gjelder også for fosteret.
Felles for alle disse uttalelsene, er at jeg kan stille meg helt og fullt bak dem. Her overdriver ikke Monsen. Heller ikke kan det avfeies med at hun er helt håpløs og dum.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar