- Prestene må erkjenne at det er en del av deres arbeid er å være oppdatert på
kino-, teater- og litteraturfronten. Det er ikke noe fritidsmoro.
Dette sier Alexander Deeg til den tyske avisen Die Zeit, og intervjuet er delvis gjengitt i Vårt Land 14. desember.
Jeg er så enig, så enig. For dette er nok en av grunnene til at mange prekener blir litt uengasjerende å høre på. De følger et fast spor, et fast mønster, og hele menigheten vet på forhånd hva presten kommer til å si og hvordan han kommer til å si det.
Så til alle prester og forkynnere der ute:
- Hold dere oppdatert: Se de viktigste tv-programmene alle ser, les de bøkene alle leser, gå på kino, les kjendisblader, fagblader og aviser. Dere må koble dere til virkeligheten som tilhørerne deres tilhører. Hvis ikke, vil det dere sier aldri bli aktualisert.
- Les kritiske bøker og se kritiske filmer som går mot det du står for. Det er kjempeviktig å holde seg orientert om hvor folks kritikk av kristendommen er. Hvis ikke, svarer du på kritiske spørsmål som faktisk ikke stilles. Det er utfordringer nok, kritikk nok å hente, både fra både nyreligiøse miljøer, ateistiske miljøer og ikke minst pop-, kjendis- og ungdomsmiljøer.
- Og når dere skal aktualisere: Tenk på hva du og alle andre alltid sier om akkurat denne teksten. Kanskje det er mulig å aktualisere på en annen måte, legge vekt på noe helt annet. For all del ikke spør barna om hvem som ble født i en stall! Det vet alle, og det er et fryktelig dårlig spørsmål å stille til en menighet. Da virker dere faktisk dårlig forberedt, eller avslører din manglende fantasi.
- Og som Deeg også sier i intervjuet: Ikke begynn med en illustrasjon som skal ende med Jesus. Hele menigheten vet at du skal snakke om Jesus. Hele menigheten venter at du skal komme inn på Jesus. Derfor er det ikke noe høydepunkt når du svitsjer over fra illustrasjonen og vips, så har vi skiftet tema til Jesus. Applaus? Nei.
- Alt for, alt for, alt for, alt for, alt for ofte er prekenen fullstendig forutsigbar. Alt for sjelden hører vi at presten har studert i mange år. Hvor er lærdommen, kunnskapen, vi trenger å høre? Lær oss noe nytt, prest. Lær oss noe som står i de bøkene du leste da du studerte. Du aner ikke hvor lite menigheten kan om det du ikke er inne på hver eneste søndag. Ta en test, og du vil bli sjokkert.
Så hva var det jeg ville med dette? Jo, sparke prestene våre bak til å ta prekene sine enda mer alvorlig, og til å ta menighetene enda mer alvorlig.
Takk for innspill og kritikk! Men jeg synes du er litt hard. Og hvorfor skal vi ikke snakke om Jesus?
SvarSlettJeg lurer også på hvordan vi skal nå folk og hvordan vi skal forkynne, men vi har litt av en utfordring med den manglende kunnskapen som er blant folk. Først må vi få folk til å forstå at de trenger en relasjon ti Jesus. Deretter kan vi øke på med kunnskap. Til den kirkevante tror jeg på bibelundervisning på bedehuset. Ikke lett å gjøre alle til lags under en og samme preken..
Jeg er ikke så hard, Anne-Inger, men spissformulerer meg litt. Det jeg skriver mener jeg selvsagt likevel, selv om det ikke gjelder alle prester på alle steder til alle tider. Så får hver prest som eventuelt leser dette, vurdere om han/hun er enig med meg eller ikke.
SvarSlettÅ være oppdatert er viktig, syns jeg. Og det gjelder likefullt lærere som prester. Selvsagt koster det tid å være oppdatert, men først og fremst handler det om fokus. Følg med på rådende tanker og holdninger. Vær nysgjerrig når du snakker med folk. Hva leser de, hva ser de på, etc. OG når du har tid, sett deg inn i det. Mange prester er flinke til dette, men det må vel også være mulig å hevde at nokså mange ikke er det.
Forkynnelsen eller prekenen i kirken kommer ikke så veldig heldig ut av ungdomsundersøkelsen som kom for noen år siden. Og ryktet om den kjedelige prekenen, lever vel i beste velgående blant folk i alle aldre. Jeg tror ikke det trenger å være sånn. Jeg tror heller ikke det alltid er så forferdelig mye som skal til for at en preken skal føles bedre. Oppdatering er et stikkord.
Selvsagt skal vi forkynne Jesus, mye og godt. Men her dreier det seg mer om form enn om innhold. Mange ganger føler jeg at prester undervurderer folk i måten å preke på.
Unngå selvfølgeligheter. Et godt råd til alle som formidler. Og noen prester må nok minnes om dette.
Jeg vil ha mer undervisning i prekener. Og med det mener jeg at folk lærer noe de ikke visste fra før. Heller ikke her er det mye som skal til.
Men tenk om det var slik at folk ikke kunne la være å gå i kirken fordi de ikke ville gå glipp av hva presten hadde å si i dag?
Jeg er helt enig i at det er viktig å være oppdatert.
SvarSlettMen, har du forslag til hvordan en kan preke til en sammensatt forsamling? Det er en stor utfordring.
Og, hva mener du med selvfølgeligheter? Tror ikke alle tar alt presten sier som en selvfølge.
Kjenner jeg er glad jeg ikke er presten "din" for øyeblikket :) da hadde jeg fått prestasjonsangst. Men forstå meg rett, det er bra at du stiller spm. Jeg tenker mye på forkynnelsen selv.
Stakkars Berit, min private prest. Jeg vært på mange gudstjenester i mitt liv. Det jeg skriver her må forstås generelt. Dette er noe jeg har tenkt på i mange, mange år. Jeg hører ikke bare én prest i året heller, så et visst sammenlikningsgrunnlag har jeg vel. SÅ til alle, det er ikke min egen, personlige, private prest jeg skriver om! Viktig melding!
SvarSlettJeg er opptatt av hvordan kirken i Norge framstår. Husk at jeg dette er ting jeg samtaler med elevgrupper på Sagavoll om hvert eneste år, så jeg får jo også der mye informasjon om hvordan det er rundt omkring.
Hva jeg mener med selvfølgeligheter. For å ta en annen arena. Jeg har vokst opp på bedehuset også. Og når jeg i dag er innom bedehus og hører forkynnere, så slår det meg at temaene de tar opp er veldig få. De har gjentatt og gjentatt få temaer i mange, mange år. Selv om de er viktige, blir de litt for forutsigbare for meg da.
Selvfølgeligheter i kirken er nok: Jesus elsker barna. Jesus elsker har skapt deg og elsker deg. Jesus døde for deg, og Jesus tilgir deg når du kommer til han.
Disse temaene er jo superviktige. MEN, når jeg spør elevene mine hvilke tema de er litt lei, så er det nettopp disse. Fordi de har hørt hundre prekener med akkurat dette. Forstår du? Jeg vil utfordre på å preke over flere (andre) tema.
Familiegudstjenester er nok det vanskeligste, tenker jeg. Man skal både treffe barna og de voksne. Jeg er redd man havner lett et sted midt mellom. Men det er så individuelt hvor god presten er med familier.
Men til det med sammensatt forsamling. For meg inneholder en god preken 3 ting: 1. Den må være sjelesørgerisk (Og det er kvinner ofte flinke på). 2. Den må svare på noen kritiske innvendinger man lett får i møte med teksten eller temaet. (Spør en skeptiker, human-etiker, new ager, whatever, om hvilket spørsmål de vil ha svar på i møte med teksten) 3. Den bør ha en utfordring, noe å tenke på som man ikke blir ferdig med med en gang.
Dette er min hobbyteori om gode prekener, men jeg tror at du har dekket en del i forsamlingen da. Det er sikkert mer å si, men var det et svar?
Her ble det visst hurtigsvar med mange skrivefeil, men men ...
SvarSlettMykje interessant å lese på Bloggen din, Tom Arne.
SvarSlettEg tenker at noko av det som gjer det å preike i kyrkja, på ei vanleg gudsteneste, så vanskeleg, er at forsamlinga du snakkar til (og med, kanskje) ofte er utruleg samansett: Skal du snakke til ekteparet på 70 som kjem til gudsteneste og går på bedehusmøte kvar søndag, slik dei har gjort dei siste 40 åra? Til høgskulelæraren på 40? Til heile barnefamilien? Til faren til dåpsbarnet, han som er eit år eldre enn deg, som aldri har tenkt noko særleg på det som har med tru før litt i det siste, kanskje? Eller til tanta til eit anna dåpsbarn, framleis litt tung i hovudet etter festen i går? Eller til bestemor til dåpsbarnet, ho som eigentleg alltid nok har trudd på Gud, men som liksom ikkje heilt har kjent seg heime i kyrkja?
Korleis kan ein snakke til/for/med ei slik samansett forsamling? Og det i tillegg i ein kultur der sjølve sjangeren, talen eller monologen, kanskje er litt "ut"
Ja, Kristian, det er ikke lett det jeg peker på, og det er så mange hensyn å ta. Kanskje jeg skal si det litt slik: Noen ganger kan man gå seg litt vill i alle hensynene. Da kan det være lurt å få noen råd og vink eller spark for å snu tanken litt.
SvarSlettJeg er foreløpig så naiv at jeg tror det går an å lage prekener som gir noe til kirkefremmede, og unge og gamle i menigheten samtidig. Jeg tror det går an. Familiegudstjenestene er jeg usikker på fortsatt.
Jeg tror ikke monologen er ut. Jeg er dypt uenig i at den er ut. Men den er ut i den kjedelige formen som jeg har beskrevet før. Husk: Folk betaler tusenvis av kroner for å høre gode talere i timesvis. Obama kan holde på så lenge han bare vil, vi nyter å høre på han. Monologen lever, men den må oppjusteres og fylles med litt mer aktuelt stoff. Det er det det handler om.
Nei, ok då, monologen er ikkje ut, og Obama er det beste eksempelet.
SvarSlettMen eg tenker kanskje at einetalen faktisk kan vere litt "framand" for ein del, særleg for unge folk: Bortsett frå i skulen er det vel sjeldan at folk under 20 set seg ned for å høyre på èin person snakke samanhengande i meir enn fem minutt?
Eg òg er litt naiv på at det går an å lage preiker som gir noke til mange på ein gong. Der er mest truleg litt lurt å vere litt naiv. Og så må ein kanskje av og til prioritere kven ein aller helst vil snakke til.