Problemet med å krysse fingre

Kan du tenke deg noe så hyggelig som at noen sier til deg at de vil "krysse fingrene" for deg? Da vet du at de ønsker deg godt.

Den samme gode følelsen får vi også når noen sier at de skal "tenke på" oss. Så bra at de vil gjøre det.

Men jeg har gått en stund og tenkt på disse uttrykkene og finner dem en smule rare, litt innholdsløse kanskje. Ikke det uttrykkene betyr for den som sier det, men uttrykkene i seg selv, liksom.

For hva i all verden hjelper det meg om du krysser fingrene for meg? Absolutt ingenting, hvis det ikke finnes en magisk virkelighet som setter i gang sin aktivitet så fort signalet "kryss fingre" er gitt. Eller at det finnes noe, altså en åndelig størrelse eller Gud, som skjønner at dette er en bønn. Finnes det ingen magisk eller åndelig virkelighet, hjelper det ingenting uansett hvor mange fingre du krysser eller hvor hardt du krysser dem.

Egentlig er det vel en type bønn vi snakker om, bare at den gir signaler om at det ikke finnes noen tydelig Gud som hører den. Eller misforstår jeg helt her? Man ville jo uttrykt en fryktelig åndelighet hvis man sa at man skulle "folde hendene" for noen. Eller rett ut: "Be for" noen.

Jeg lurer litt på om "krysse fingrene" er agnostikerens bønn til noe han ikke vet hva er? Kanskje jeg tar feil, kanskje det rett og slett bare betyr lykke til, og ferdig med det, men da har det som sagt ingen effekt annet enn en psykologisk effekt hos den som sier det og den som hører det.

Nå er det ikke så mange som sier at de skal "be for deg" lenger heller. Jeg har lagt merke til at selv blant kristne bruker man gjerne "tenke på". Men jeg vet at de gangene det sies, reagerer folk veldig forskjellig. Noen blir faktisk fornærmet, fordi de opplever det som et overtramp, som en type snikforkynnelse. Det er i grunnen litt trist, selv om det kanskje av og til er sant. Andre blir vel heller glade, fordi de tenker at det er et uttrykk for at man virkelig ønsker dem godt.

Folk må gjerne fortsette å krysse fingre for meg og andre, det er hyggelig, så må de heller leve med at jeg alltid blir litt småfilosofisk etter nesten hver gang jeg hører det.