De fleste kristne ungdommene jeg møter i min hverdag leser svært lite i Bibelen. De færreste får noe ut av denne boken. De kan de mest kjente historiene på rams, og mange sier derfor at Bibelen er en kjedelig bok. Jeg sier at jeg forstår dem godt, men må samtidig si at hvis de opplever f.eks. Jesus som kjedelig, er det noe de ikke har skjønt. For man kan si mye om Jesus, men at han var kjedelig, er det ingen dekning for. Den svenske komikeren, forfatteren, A-kjendisen og rikshomsen Jonas Gardell er mer enn gjennomsnittlig opptatt av Jesus. Han er så engasjert at det er en fryd å lese boken hans. For heller ikke Jonas Gardell har skrevet noen kjedelig bok. Denne boken sprudler og provoserer.
Egentlig burde kanskje alle kristne ungdommer som har et "jeg-tror-på-Jesus-men-gidder-ikke-lese-om-han"-forhold til Bibelen, lese Gardells bok. Jeg er nesten sikker på at de hadde hatt et stort behov etterpå for å finne ut hva som er sant og hva som ikke er sant. Jeg sier derfor: Les Gardell, bli oppglødd, frustrert, provosert og forvirret, så du får lyst til å studere Bibelen.
Gardell ønsker å finne den ordentlige, historiske Jesus. Det vil si, ikke Bibelens Jesus, og i hvert fall ikke kirkens Jesus, men den som faktisk levde i Nasaret. Det er et spennende prosjekt, selv om jeg trodde at alle prosjekter som gikk ut på å finne den historiske Jesus bakenfor den forkynte Jesus, hadde gått av mote. Dengang ei. Gardell hadde egentlig tenkt å skrive en objektiv bok om forskningen på Jesus. Det ga han opp. For han er tydelig på at han har en agenda. Han er ikke nøytral, på ingen måte.
Han søker å finne den Jesus som passer med hans allerede fastbestemte Gudsbilde. Og er man i utgangspunktet enig med han der, vil jo denne boka være oppbyggelig fra A til Å. Hvis man derimot har en annen tilnærming til teksten, altså Bibelen, blir boken hans en skikkelig oppvisning i "klippe-og-lime-teknikk" til Bibelen er slik han vil den skal være. Rett skal være rett, han sier ikke alltid at han vet, men han påstår vel egentlig at Jesus "må" være slik og slik likevel. Sånn sett er han konsekvent, men, for meg, holder han på med et håpløst prosjekt.
Alle har en agenda når de leser Bibelen, skriver Gardell. Og det stemmer nok. Men jeg vil likevel hevde at ikke enhver agenda derfor er like godt egnet, eller like god. Det skulle jeg tro Gardell er enig i, for han mener at kirken, fra den tidligste kirke til dagens kirke, bevisst har gjort Jesus til noe annet enn den han var. Gardell har en grunnleggende mistillit til kirken og til de som skrev om Jesus. Evangelistene fant på en mengde ting som Jesus verken sa eller gjorde. Derfor er det umulig å stole på evangeliene.
Hvordan skal vi da lese Bibelen, og hvordan skal vi vite hva Jesus sa og gjorde? Det er her Gardells agenda kommer tydelig fram, og også her han roter seg opp i store problemer. Bibelen inneholder to guder, ifølge Gardell. Den ene er kjærlighetens Gud, den andre er hevnens og dommens Gud. Disse to gudene passer ikke sammen, og vil aldri passe sammen. Som bibelleser må du velge hvilken gud du tror på. Så kan du klippe ut alt i Bibelen som ikke passer med denne guden, og skrive det på kontoen for hva religiøse og fanatiske mennesker har gjort Gud til opp igjennom . De har manipulert gudsbildet.
Den samme rettesnoren kan du altså bruke på Jesus. Så godt som alle steder der Jesus f.eks. snakker om dommen, om to utganger, er det ikke Jesus som snakker, men de første kristne. Og når du leser om at Jesus oppfyller profetier fra GT, er det stort sett funnet på av evangelistene. Jesus kom for å forkynne Guds rike for alle, og her mener Gardell alle. Ingen faller utenom Guds kjærlighet, alle er elsket av Gud. Uansett tro, legning eller gjerninger, vil alle komme inn i Guds rike. Alle skal med. Dette er Jesu budskap, ifølge Gardell. Hvis et eneste menneske går fortapt, så er ikke Gud fullkommen. Derfor er fortapelse ikke mulig. Det med at han kom for å ta på seg våre synder, er forresten også kirkens oppfinnelse.
Gardell er en sjarmerende person. Han forkynner gjerne kjærlighetens budskap og Gud. Han forkynner med en slik varme og ærlighet at det er nesten umulig å åpne munnen etterpå med kritiske spørsmål uten selv å komme i veien for kjærligheten. Enhver prest og predikant burde misunne han hans taleevne. Gardell bruker også sin vonde oppvekst og sin frikirkelige bakgrunn for alt hva det er verdt. Med det mener jeg ikke å ta fra han hans traumatiske opplevelser, på ingen måte, men han blander dette inn i sin bibellesing så man nesten ikke har noen mulighet for å være litt kritisk til bibeltolkningen hans uten å samtidig tråkke på Gardells opplevelser. Det liker jeg dårlig.
Gardell kunne nok også ha tjent på å ikke vise til "forskere" generelt når han kommer med mange av sine påstander. Det er slik Dan Brown holder på. For det er absolutt ikke slik at Jesus-tolkningen til Gardell støttes av forskere flest. Her er det stor uenighet om mange ting. Derfor ville det vært en fordel om vi kunne få vite hvilke forskere eller hvilket forskningsmiljø som støtter det han hevder.
Hva står igjen av Jesus etter Jonas Gardell? Det er faktisk en interessant sak. For hvis Gardell mener alvor med det han skriver, og det gjør han jo, vil det være duket for en Bibel eller liknende med bare det som er sikkert. Den blir nok fryktelig tynn, er jeg redd. Men jeg hadde egentlig likt at den ble gitt ut. Det ville ha blitt en annen Jesus enn den jeg tror på, fordi så mye av det jeg tror på, ville vært kuttet ut. Kanskje Jonas Gardell har rett, men da er jeg redd at det meste vi sier innenfor kirken, både innenfor statskirkelige og frikirkelige menigheter, er helt på jordet. Det er jo mulig. Han har ikke overbevist meg helt enda, men han har fått meg til å tenke litt mer på Jesus denne julen.
Det er ikke umulig at jeg kommer tilbake til både denne boken og Gardell flere ganger. Gardell er en viktig opinionsdanner i Sverige, og kanskje også etter hvert i Norge. Jeg tror han har mer gjennomslagskraft enn både Eidsvåg, Dagsland og Gelius har i Norge. Men mange av tankene er jo nokså like da.
En anmeldelse jeg kan stille meg helt bak, er Per Eriksens Jonas Gardells evangelium i Vårt Land. Her er en del andre steder det går an å sjekke ut:
SvDs anmeldelse
Runar Eldebo i Dagen
DNs anmeldelse
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar