Jeg kan ikke se en eneste grunn til at ateister ikke skal feire jul hvis de har lyst til det. Kristne eier verken julen, juletreet, pakkene, julematen, lystenning, eller nesten noe av det nordmenn flest holder på med i julen. Når kristne av og til uttaler seg om at de som ikke tror på Jesus, egentlig ikke burde feiret julen, er det en blanding av historieløshet og mangel på respekt.
Jeg skjønner jo at dette har irritert Human-Etisk Forbund opp gjennom. De er seriøse på at seremonier og ritualer er viktige, selv om man ikke tror på Gud. Derfor har de lagt ut en begrunnelse for historien om julefeiring på sin nettside.
Hvis noen vil begrunne sin julefeiring med å si at julen er den tiden familien skal stå i fokus, så er det faktisk noe kristne burde applaudere. Selvsagt vil det for en kristen mangle noe vesentlig i en slik begrunnelse, men ikke desto mindre vil familien være en av de verdiene kristne også holder høyt. At noen ønsker å dyrke familiefellesskap og familierelasjoner i julen, er bra. I et samfunn sterkt preget av høy skillsmissestatistikk, bør vi heie på alt som setter familien i fokus.
Litt mer skeptisk er jeg til de som dyrker alkoholen i julen, selv om jeg vet at det er en lang, norsk tradisjon. For barnas skyld og familiens skyld er dette en tradisjon vi gjerne kunne ha brent på bålet. Nei, ingen mennesker skal brennes. Og nei, vi skal ikke brenne vin. Måtehold burde bli den nye, norske tradisjonen. Og gjerne avhold julaften der det er barn.
Også var det ateistens jul da, hva er det den mangler? Den har symbolene, treet, lyset, mørket, etc., men mangler selve grunnfortellingen som setter symbolene inn i en sammenheng som tolker livet og gir høytiden mening. Her er styrken i den kristne julen, den er knyttet til en fortelling som tolker mitt liv, og alle julesymbolene får en naturlig plass i denne store fortellingen. Lyset blir symbol på Gud. Treet blir symbol på Jesus. Stjerna blir symbol på Jesu fødsel. Osv. Og hvis jeg skal være litt kritisk til historiegjennomgangen til HEF, syns jeg de ser bort fra at de fleste høytider menneskene feirer, uansett religion, er knyttet til bakenforliggende grunnfortellinger. Å feire begreper, som glede, lys, etc., har ikke samme slagkraft som fortellinger.
Derfor trenger kanskje ateistene nye fortellinger, men har vel neppe enkeltfortellinger som vil forene på samme måte som juleevangeliet forener alle kristne. I Klassekampen i går, 19.desember, står det en interessant artikkel om det paradoksale i at salmene står sterkt i Norge, selv om vi er mer sekularisert enn noen sinne.
Dette er ateistens problem: Man har ikke noen ny fortelling, klarer ikke å erstatte det religiøse språket med noe annet.
Dette sier nordisten Jørgen Sejersted ved Universitetet i Bergen. Ved de store høytidene er det nettopp det religiøse språket som fungerer i forhold til hva folk søker. Det samme gjelder ved fødsel og død. Livene våre blir satt inn i en sammenheng i forhold til en stor fortelling fra gammelt av om Gud og mennesker.
Kunsten kan ikke bare finne opp nye historier eller myter. Den kan ikke bære det. Det er en slags erkjennelse som oppstår i løpet av 1800-tallet.
Sier Sejersted. Historiene lever og tolker livet fordi de sier noe viktig om det å være menneske. Salmene og julesangene knytter seg opp mot den kristne historien og blir derfor ikke stående som enkeltsanger med god stemning, men som en del av en helhet.
Jeg har også sett på julelista til HEF over anbefalte sanger:
Adventslysene
Bjelleklang
En juletrall
Hej tomtegubbar
Jeg så mamma kysse nissen
Julekveld i skogen
Julenissen kommer i kveld
Julepresangen
Musevisa
På låven sitter nissen
Romjulsdrøm
Rudolf er rød på nesen
Spikke, sage, lime, banke
Vi pynter til fest
Snømannen Kalle
Det er fine sanger, for all del, men grunnfortellingen mangler. Mye nisser her forresten. Kanskje nissen er grunnfortellingen til HEF? Nei, tror ikke det. Det mangler nok de sterke sangene, tror jeg, som vil slå ut de kristne julesangene. Jeg håper ikke noen mener at denne lista er den "lovlige, livssynsnøytrale sanglista" i skoler og barnehager framover. Tror ikke det.
Ateistene har ingen samlet fortelling, og i forhold til høytider og livets store begivenheter, tror jeg det er et minus. Og mange av sangene de synger i sine seremonier, som for eksempel "Din tanke er fri", synger vi kristne også. Uten problem. Jeg vet ikke om de har så mange sanger som ikke kristne bruker, men jeg har skjønt at det er vanskeligere motsatt.
Mye å ta tak i her, men akkurat nå føles det for jobbrelevant. Jeg nøyer meg med å understreke at jeg ikke skjønner hvorfor noe menneske frivillig vil synge "Din tanke er fri". Det er en grusom sang.
SvarSlettOk, jeg liker vel heller ikke den sangen, men vi synger den nå av og til. Det hadde jo vært interessant likevel å høre din respons på innlegget, når du føler for det. Det er ikke ment for å å provosere, heller en vektlegging av den grunnleggende historien som betydning for religiøs mening i høytider og seremonier.
SvarSlettArnfinn: Neofolkbandet Hekate har faktisk klart det kunststykket å gjøre en forholdsvis kul versjon.
SvarSlettHei! Utfordring: Hva vil du høre presten snakke om på julaften i år? Hilsen presten :) god jul!
SvarSlettJeg har bare lyst å føye til at jeg tenker mennesker har en helhet i tilværelsen sin gjennom det å være menneske. Sammen med andre mennesker, i et samfunn og i en fammilie. Det å ta i mot barn, leve sammen etter beste evne og søke balanse i livet, holde de som skal forlate oss i hånden. Dette er helhet som alle eier og forvalter, og som jeg tenker mennesker som sådan reflekterer over når tradisjonsrike dager kommer.
SvarSlettForøvrig tror jeg svært mange har droppet det å synge på julaften? :-)
Her er første vers av min ateistiske julesang - basert på den ateistiske fortellingen jeg kjenner best. Mangler bare den lille detaljen som heter melodi.
SvarSlettFra mørke til lys
(Davidsen/blir nok trad. en gang)
Hør alle nisser og mus!
Sola snur, det gir håp
Uten salmer og dåp
Går fra mørke til lys
Fri fra fortidens gys
Ateister i hytter og hus
Bjørn Are: Tror dette blir en slager!
SvarSlett